Nye teknologier står i kø for å hjelpe oss med helsen vår – men greier vi å skape verdi på dem i Norge?
Det er store utfordringer knyttet til helse og omsorg. Samfunnssystemet vi har er ikke bærekraftig over tid. Det skyldes mye at det er rettet mest mot å hjelpe oss når vi har blitt syke, og for lite mot å bidra til at vi holder oss friske.
Utfordringene er i stor grad knyttet opp til den demografiske endringen vi står opp i – vi blir eldre. Det er i seg selv er en veldig positiv utvikling, men det bidrar til at hver og en av oss pådrar seg større behov for helsetjenester gjennom det lange livet. Eksempler på det er kreft og demens. Jo eldre vi blir, jo større risiko for at flere får demens. I dag har hundre tusen personer i Norge demens. Det forventes mer enn en dobling innen år 2050 på grunn av økende antall eldre.
Lever lengre med kreft
Kreft er et eget kapittel – også her ser vi en sterk økning i det allerede høye antallet tilfeller. Kreft har også en positiv side. Det er stadig flere som lever lengre med kreft, stadig flere overlever. Men dermed øker også belastningen på de helseressursene vi har.
Listen er lengre, stadig flere får kroniske sykdommer og livsstilssykdommer, psykisk helse trenger flere ressurser. Ikke bare til de eldre, men også til de yngre. Og våre forventninger til god helse øker, samtidig som vi ser knapphet på helse- og omsorgspersonell i tillegg til økende budsjetter. Om ikke lenge møter dette systemet veggen.
God bruk av helsedata
For å kunne løse fremtidens utfordringer trenger vi god bruk av helsedata. Med det vil vi kunne skape et mye mer preventivt helsesystem.
Vi er også vitne til en ganske formidabel teknologiutvikling. Det er lett å tro at den kan løse alle problemer, men det kan den ikke. Det er også lett å tro at alt teknologi lover er tull – det stemmer heller ikke. Den raske utviklingen av håndtering av data kan bidra reelt til at vi får bedre kontroll over utfordringene.
Den viktige teknologien
Demens, for eksempel, påvirker evnen til å klare seg selv i hverdagen. Teknologi kan oppdage demens i en tidligere fase, som bidrar til at vedkommende kan starte tidligere med trening for å utsette symptomene, og kan lære seg å bruke hjelpemidler før det er for sent.
Teknologien kan også bidra til nettopp trening og mestring. Men også når man har fått demens er det teknologiske hjelpemidler for å håndtere sykdommen bedre. Eller få en bedre hverdag, for eksempel gjennom opplevelser med 3D-briller eller spesialtilpassede musikkprogrammer. Samlet vil det gi mye mer kvalitetstid i livet, både for pasientene og pårørende.
Bruk av data er et sentralt element i å bygge et mer innbyggersentrert, datadrevet system. Det forutsetter at vi har nok kompetanse i Norge til å forstå den nye teknologien og skape nye løsninger av den. Vi trenger også investorer og gode samarbeidsmodeller mellom offentlig og privat sektor. Først da kan vi drive innovasjon og være med på den nye bølgen av helsenæring.
Av: Nard Schreurs, leder EHiN