Å bli eldre – med helse, verdighet og livskvalitet

Å bli eldre er fint, så lenge kroppen og sinnet holder seg frisk.

Denne høsten mistet jeg moren min. Hun var 89. Det er en grei alder å forlate livet, selv om døden alltid kommer raskere enn ventet. Oppskriftsmessig hadde hun diabetes, hjerteproblemer og begynnende Alzheimers – sykdommer som tynger helsesystemene våre, krever oppfølging og koster samfunnet mye ressurser. Heldigvis var hun aktiv til slutten, og med hjelp av venninner, pårørende og annet nettverk, bodde hun hjemme helt til slutten.

Nard Schreurs

Daglig leder i EHiN

Hun var en del av det vi kaller «eldrebølgen», en litt misvisende betegnelse på menneskets evne til å overleve og bekjempe sykdom. Menneskeslekten har de siste par århundre vist enorm innovasjon rundt vår helse. I forbindelse med hennes bortgang møtte jeg i løpet av noen timer, fire av hennes venninner, en på 86, en på 98, en på 82, og den siste på 90 år. Eldrebølgen er ikke noe som har kommet plutselig på oss. Den har vært i produksjon de siste 70-80 årene. Alle som er over 80 har hatt åtte tiår på denne kloden, og har lært, jobbet, fått barn og barnebarn, har forsket eller bidratt til samfunnet på andre måter. Dette er ikke en «bølge» av mennesker, men individer med varme, humor og erfaringer som beriker oss.

Men gamle blir de, og om litt, vi alle. Og det skaper store utfordringer for våre helsesystemer og måten vi har organisert samfunnet på.

Aldring som samfunnsutfordring

Forfatteren Andrew Steele var på EHiN 2025 i november. Hans bok «Ageless: The New Science of Getting Older Without Getting Old» snur mange av våre tanker på hodet. Steele har revolusjonære ideer om aldring og betydningen av aldring for sykdommer. Han mener en stor del av sykdomsbyrden vi har, skyldes selve aldringsprosessen, som starter når vi er cirka 60 år gamle. Men vi bruker lite ressurser for å endre denne prosessen. Skilpadder er et eksempel på dyr som ikke har en lignende prosess. Hva hvis noen knekker den genetiske koden som gjør at vi går inn i en aldringsprosess? Og dermed lever 100, 120, 150 år eller enda lengre, uten å bli skrøpelige og svake? Da vil sykdommer som demens og kreft ifølge Steele i teorien falle med 60-70 prosent.

Foreløpig har vi ikke kommet så langt, men «helse og innovasjon» er utvilsomt ett av de hotteste områdene akkurat nå. Selvsagt fordi sykdomsbyrden øker for hver dag, der aldring medfører en eksponensiell vekst av demens, kreft og andre lidelser. Vi har sett store endringer via farmasi, hygiene og kunnskap om sykdommer. Nå ser vi i økende grad at data kan bidra til å løfte oss til neste nivå. På EHiN-konferansen i 2025 fortalte Ricardo Baptista Leite, fra HealthAI – The Global Agency for Responsible AI in Health, at fra et langt menneskeliv samles det kun inn 0,3 prosent av alle data som er helserelaterte.

Teknologi og AI i helsetjenesten

I Shifter, en nettavis for tech, innovasjon, startups og digitalisering, leser vi denne uken at «AI og helse troner øverst på listen blant dem som har fått innovasjonskontrakter». Og det i Norge. Ser vi over landegrensene, er summene som investeres i helserelatert innovasjon svimlende store. Det er nettopp fordi dette er et område som fortsatt har enorme muligheter for innovasjon. Både for å unngå sykdommer, løse gåter rundt kreft og Alzheimers sykdom, men også for å styrke livet til de som har blitt eldre. Eksempler inkluderer alarmer, kommunikasjon med pårørende og helsepersonell, kryssforståelse av multidoser av legemidler, og intelligente systemer som kan varsle, forutsi og forebygge før noe går galt.

Mitt møte med de «gamle» viser at de fleste er takknemlige for å ha fått leve et langt liv, men ingen synes det er gøy å bli skrøpelig, glemsk eller sengeliggende. Å bli eldre er fint, så lenge vi klarer å holde kroppen og hodet friske, og har et samfunn som tar ansvar for nettopp det.

Av Nard Schreurs, daglig leder i EHiN