Takket være immunterapi har utsiktene for lymfekreftpasienter bedret seg betraktelig de siste tiårene. Det er stort behov for flere studier i Norge, til fordel for norske pasienter, mener en av landets ledende eksperter.
Lymfekreft er en samlebetegnelse på over 60 forskjellige sykdommer, som kan ramme både unge og eldre, og ofte har vage og diffuse symptomer i starten.
– Ofte er sykdommen spredt når pasienten får symptomer. Forstørrede lymfekjertler alene, og i hvert fall kombinert med nattesvette og feber over tid, bør undersøkes, sier Alexander Fosså, overlege ved kreftavdelingen på Oslo universitetssykehus.
Alexander Fosså
Overlege ved Radiumhospitalet
Rammer uventet og vilkårlig
Han minner om at lymfeknuter finnes mange steder i kroppen, også i brystkassa og mageområdet, der man ikke kjenner dem ved undersøkelse av pasienten. Derfor fremstår symptomene ofte uklare, og det kan være vanskelig å vite hva som foregår.
– Lymfekreft rammer uventet. Pasienter med svekket immunforsvar, som ved HIV-infeksjon, organtransplantasjon eller immunologiske sykdommer, er mer utsatt enn andre. Men de aller fleste har ingen slike risikofaktorer, så mye er litt tilfeldig, sier doktor Fosså.
Forskningen på lymfekreft pågår kontinuerlig, men funn for én variant gjelder ikke nødvendigvis for andre grupper. Fosså mener at immunterapi er nøkkelen til de største fremskrittene.
Studier gir tidlig tilgang og nødvendig kompetanse. Når behandlingene blir godkjent, står vi bedre rustet om vi har deltatt i studier.
– Immunbehandling har bedret utsiktene for de aller fleste de siste 25 årene. Nå får vi mer presis immunterapi, der CAR-T og bispesifikke antistoffer er utviklinger som mange pasienter kan dra nytte av, forklarer han.
– Med CAR-T tar vi ut pasientens egne immunceller og genmanipulerer dem til å gjenkjenne lymfekreft-celler før de settes tilbake i pasienten. Det gjør at immunforsvaret kan angripe kreftcellene mer målrettet. Dette fungerer godt for hovedgruppene av lymfekreft, men flere undergrupper mangler fortsatt gode løsninger.
Etter å ha vært med i de første studiene i verden, lå Norge lenge bakpå i nordisk sammenheng. Men de siste årene har tilgangen bedret seg en del for de største pasientgruppene. For mindre grupper mangler man likevel viktige alternativer i Norge.
Ønsker bedre samarbeid
– De bispesifikke antistoffene, som stimulerer immunforsvaret på en måte som ligner CAR-T, er en annen viktig utvikling. Også her har Norge delvis fått være med i studier, og vi fikk godkjenningene på plass relativt tidlig for noen pasientgrupper. Likevel skulle vi gjerne hatt en større og bredere studieportefølje og bedre tilgang, slik at flere pasientgrupper får fordelene av disse medisinene, forteller Fosså.
Han mener derfor at både myndigheter og industri må bidra, slik at flere moderne behandlinger kan utvikles, testes ut og tas i bruk i Norge raskere. Han presiserer også at det er viktig at flere studier faktisk gjennomføres på norsk jord, og ikke bare i våre naboland.
– Studier gir tidlig tilgang og nødvendig kompetanse. Når behandlingene blir godkjent, står vi bedre rustet om vi har deltatt i studier. Erfaringen viser at norske sykehus oppnår gode resultater når vi får være med, så vi skulle hatt flere, sier Fosså, som peker på at et godt samarbeid mellom helsevesenet og legemiddelindustrien er vesentlig.
– Det offentlige skuler litt mistenksomt på industrien. Men helsevesenet består av tre parter: pasientene, sykehusene med fagpersonene og legemiddelindustrien. Alle tre driver utviklingen videre, men det krever bedre samhandling. Vi må få mulighetene til å møte den internasjonale industrien og vise oss frem. Slik får vi kanskje flere studier til Norge, og det har også norske myndigheter et ansvar for.
