OECD løfter frem Rask psykisk helsehjelp (RPH) som ett av elleve tiltak som anbefales innført i en rekke land. Med utgangspunkt i den store byrden psykiske helseproblemer utgjør, har OECD beregnet den samfunnsøkonomiske gevinsten det vil ha å styrke folkehelsen med de utvalgte tiltakene.
Den internasjonale organisasjonen OECD utvikler helsepolitikk som kan fremme levekår og livskvalitet – styrke folkehelsen. I rapporten Mental Health Promotion and Prevention – Best Practices in Public Health løfter de frem tilbudet Rask psykisk helsehjelp i Norge blant elleve utvalgte europeiske praksiser som kan styrke folkehelsen og gi samfunnsøkonomiske gevinster.
I dag rammes så mange som én av fem voksne av mild til moderat angst eller depresjon. Dette har store konsekvenser for den enkelte. For mange kan det bety redusert deltakelse i arbeidslivet. Rapporten fra OECD peker på den sosioøkonomiske sårbarheten i samfunnet når store deler av befolkningen står utenfor arbeid, får lavere inntekt og lavere utdanning, og peker på det økte behovet for helse- og sosialtjenester som dette også skaper.
Ragnhild Krogvig Karlsen
Kommunikasjonsrådgiver i NAPHA og forfatter av artikkel
Raskt tilgjengelig og gratis konsultasjon
– Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et spesifikt behandlingstilbud til den store gruppen i befolkningen som er rammet av mildt til moderat angst, depresjon og/eller begynnende rusproblemer. Tilbudet baserer seg på kognitiv adferdsterapi, som er en anerkjent psykologisk metode. Dette tilbys av utdannet og kompetent helsepersonell. Det er gratis og tilbys av kommunene, og det krever ikke henvisning fra lege. Det skal foregå over et kortere tidsrom og være lett tilgjengelig. Tilbudet skaleres etter behov: Det kan bestå av kurs, veiledet selvhjelp, gruppetilbud og/eller individuelle samtaler. Digitale løsninger brukes som en viktig nøkkel for å nå ut til flere, mer fleksibelt, sier Marit Knapstad og Robert Smith, seniorforskere ved Folkehelseinstituttet.
Egnet for spredning – også i Norge
Viften av tiltak som OECD nå har samlet gir håp. Oppskalering og spredning av tiltakene vil kunne forbedre psykisk helse (redusere symptomers alvorlighetsgrad og varighet) med opp til 87 prosent. De vil også styrke motstandskraften (recilience) og hindre mange fra å falle ut av skole og arbeidsliv.
De elleve tiltakene er vurdert på bakgrunn av kriterier nedfelt i OECDs Guidebook on Best Practices in Public Health. OECD har blant annet sett etter hvor virksomme og ressurseffektive tiltakene er, hvor bredt de når ut til målgruppene, og i hvilken grad praksisen er overførbar til andre land. I Norge tilbys RPH kun i 85 av 357 kommuner, så her hjemme er det altså også et stort potensial som ikke er utnyttet enda.
Bærekraftig! Mulige gevinster
OECD har simulert en innføring av RPH og tre andre tiltak, og sett hvilke gevinster det vil kunne gi å rulle dem ut. Ifølge rapporten vil 26,2 millioner tilfeller av mental lidelse i løpet av en 25 årsperiode kunne forebygges. Det vil si å unngå 1,4 prosent av nye tilfeller som ellers ville oppstått hvert år.
Landene vil kunne spare 4,7 euro i helseutgifter og 3,8 euro i arbeidsmarkedskostander per innbygger, ifølge beregningene. I en femtedel av landene vil pengene spart på helseutgifter overstige kostnadene ved å innføre og tilby de foreslåtte tiltakene.
Mental Health Promotion and Prevention
Best Practices in Public Health
Psykisk helsehjelp i kommunene
Alle kommuner skal tilby kunnskapsbaserte lavterskeltilbud. Dette er et politisk satsingsområde. Formålet er å styrke den psykiske helsen i befolkningen. Med kunnskapsbasert praksis ivaretas pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingstilbudet. Helsedirektoratet anbefaler kommuner som i dag ikke tilbyr RPH, å etablere tjenesten.
Rask psykisk helsehjelp (RPH) skal føre til:
- Økt livskvalitet og bedret arbeidsevne
- Redusert nivå av symptomer på angst og depresjon
- Høy brukertilfredshet
- En styrking av det samlede tilbudet innenfor psykisk helse i kommunene
NAPHA-konferansen 2026
Psykisk helse og bærekraft i kommunene
– NAPHA-konferansen samler fagfeltet som jobber med psykisk helse og rus. I 2026 vil psykisk helse og bærekraft være tema, og konferansen sendes direkte på napha.no 18. mars. Du vil få høre om RPH og andre tjenestetilbud og løsninger for fremtiden. Som senter støtter vi kommunene i det vanskelige arbeidet med å prioritere, utvikle og forvalte kompetanse og sørge for kvalitet i tjenestetilbudet, uansett kommunestørrelse og beliggenhet. Helseøkonomi, prioritering av effektive tilbud, personellplanlegging, lokalsamfunn og innbyggerinvolvering er stikkord når vi plukker ut dyktige foredragsholdere, forteller prosjektleder Stian Reinertsen, faglig rådgiver i NAPHA.
NAPHA er et nasjonalt kompetansesenter som jobber for å styrke lokalt psykisk helsearbeid. Kommunenes psykisk helse- og rustjenester for voksne er vår hovedmålgruppe. Sjekk ut napha.no. Der finner du nyheter og praksiseksempler, forskning og brukere- og pårørendes perspektiv. Vi dekker hele landet.
Stian Reinertsen
Faglig rådgiver i NAPHA
NAPHA-konferansen 2026 – Psykisk helse og bærekraft i kommunene
Et bærekraftig psykisk helsetilbud – økonomisk og sosialt – i kommunene. Hvordan få det til? På årets konferanse har vi satt de vanskelige temaene i sentrum. Prioritere mellom ulike tilbud og tjenestemodeller, ta vare på og forvalte kompetanse og ressurser – og ikke minst – hvordan bruke hele lokalsamfunnet, for å få mest mulig helse igjen for investeringene.
Av Ragnhild Krogvig Karlsen, kommunikasjonsrådgiver, NAPHA
