Home » Helseinnovasjon » Store endringer i fremtidens helse
Helseinnovasjon

Store endringer i fremtidens helse

Tarje Bjørgum, leder bærekraft og helse i Abelia. Foto: Ilja C. Hendel

Et behov for redesign av hvordan vi leverer, praktiserer og tenker på helsetjenester, har dukket opp over hele Norden. 

Antall ansatte i helsetjenesten er om lag tredoblet fra 1970 til i dag. Norge er allerede det OECD-landet med høyest andel av arbeidsstyrken ansatt i helsesektoren. Det er stor mangel på arbeidskraft, og det før de virkelig store krisene slår inn. Andelen med kreft, kroniske sykdommer og livsstilssykdommer går i været. Og når folk lever lenger, kan vi forvente en dobling av antall mennesker med demens.  

Det finnes rett og slett ikke nok leger, psykologer eller sykepleiere til å ta unna.  

Teknologi og samarbeid

Teknologi, større krav til enkeltmennesket og mer samarbeid er noen stikkord for omstillingen som må skje de neste årene. 

Samtidig ser vi at datamaskiner er i ferd med å stille mer treffsikre diagnoser enn leger på enkelte sykdommer. I fremtiden vil forskjellen bare øke. Der legene kun bruker noen få timer i uken på å holde seg oppdatert, svelger nå maskinene unna millioner av tidskriftsartikler og databaser over alle menneskets 12 000 kjente sykdommer på noen få minutter.

Fremtidens trender

Svært få av dagens helsestrategier tar inn over seg de endringene som vil komme. Her er noen trender og noen hindre for utvikling:

Brukerne tar over: Helsevesenet mister monopolet på diagnoseverktøyene gjennom omfattende innovasjon. Nye applikasjoner gir helt nye muligheter for at enkeltmennesket kan ta kontroll over egen helse og eget liv. Informasjonsstrømmen snur når pasienten produserer sine egne data. Helseteknologi og smarte klokker er eksempler. De neste årene forventes det eksponensiell vekst av nye tjenester og nedenfra-og-opp-dynamikk istedenfor tradisjonell og tung “big pharma”. 

Lite fleksible innkjøpsprosesser gir ikke tilstrekkelig rom for innovasjon og utvikling. Bestiller er i dag fokusert på allerede kjente løsninger til lav pris.

Skepsis til “de andre”: Helsenæringen blir ikke sett på som en relevant samarbeidspartner verken for offentlige helseaktører eller for forskningsaktører. Det satses mye på helseforskning, men lite på kommersialisering og nye tjenester.

Utdaterte særløsninger: Helsesektoren i Norge er låst inne i et mangfold av utdaterte særløsninger som fungerer dårlig sammen og har lav brukervennlighet. Myndighetenes e-helsepolitikk må oppdateres.  

Insentiver og finansieringssystemer. Vi bruker om lag ti prosent av BNP på helsetjenester, men bare 0,3 prosent på forebyggende helsetjenester. En håret ambisjon kan være å endre dette forholdet. Hva om vi bestreber oss på en 5/5-ambisjon- det betyr at vi skal allokere 5 prosent av BNP til behandling og 5 prosent av BNP til forebygging. Dette etableres nå som en nordisk ambisjon gjennom prosjektet Nordic Health 2030.   

Forebyggende innsats gitt til enkeltpersoner kan belønnes. Vi kan muliggjøre teknologi som en plattform slik at omsorg skjer på nye måter og på andre arenaer enn bare i helse- og omsorgstjenesten, og med andre aktører enn bare helsepersonell. 

Neste artikkel