Home » Offentlig sektor » Kommunene må finne bedre samarbeidsmodeller
Offentlig sektor

Kommunene må finne bedre samarbeidsmodeller

Hadde man etablert en næringsklynge kunne man fått et mye bedre samarbeid. Foto: Getty Images

I dag er det mange kommuner som pådrar seg unødvendige kostnader i forbindelse med både bygging og drift av offentlige bygninger. Svaret på utfordringen er etablere næringklynger for å skape bedre samarbeid. 

– Flere rapporter peker på at digitalisering gjør det mulig å bygge bedre utformede bygg både raskere og opptil 25 prosent rimeligere enn vi gjør i dag, men for å utløse dette potensialet må kommunene endre atferden sin, sier Tor-Arne Bellika som er Cluster Manager i Smart Construction Cluster.

Han påpeker også at det er nødvendig å endre kontraktsformen. I dag er kontrakter vanligvis laget slik at det ofte blir et Svarteperspill der aktørene leter etter hverandres feil slik at de kan fakturere tillegg istedenfor å gå sammen om å skape verdier.

– Veien ut av dette er å lage en helt annen type kontrakter der det finnes et belønningssystem i form av en bonuspott som aktørene kan dele hvis de bygger rimeligere, bedre og fortere. Bygges det dyrere, må aktørene dele kostnadene for dette seg i mellom. Dette er en samspillsorientert måte å lage kontrakter på. De kommunene som ikke beveger seg i denne retningen vil få for lite igjen for investeringene sine, fortsetter Bellika.

avatar

Tor-Arne Bellika

Cluster Manager i Smart Construction Cluster

Dårlig og dyrt i lengden

Løsningene blir ofte utformet med lite brukermedvirkning. Det gjelder skolebygg, det gjelder helseinstitusjoner og det gjelder sykehus. Byggene blir unødvendig dyre å drifte, noe som både går utover utdanningsbudsjettene og helsebudsjettene i mange år fremover.

– For eksempel bygges det et nytt sykehus i Hammerfest. Det koster omtrent like mye å bygge dette bygget som det koster å drifte det i ett år. Hvis det gjøres designfeil i byggefasen, og den påvirker driftskostnadene negativt, så vil man altså dra med seg denne kostnaden gjennom hele byggets levetid som kanskje er 50 eller 60 år. Da betaler man veldig mye mer enn det som egentlig hadde vært nødvendig dersom bygget var bedre utformet i utgangspunktet, forklarer han.

Bedre samarbeid

Deler av løsningen ligger med andre ord i selve kontraktsmodellen og i hvordan man organiserer bestillingsfasen.

– Det viktigste budskapet er at man bruker næringsklynger. I dag er bygg- og anleggsbransjen organisert slik at alle de forskjellige fagene har hver sin bransjeforening. Hvis vi teller opp finner vi kanskje 25 ulike foreninger involvert i ett byggeprosjekt. Disse samarbeider i for liten grad seg i mellom for å skape et godt bygg. Hadde man etablert en næringsklynge kunne man fått et mye bedre samarbeid ved at både entreprenørbedrifter, byplanleggere, arkitekter, byggesaksbehandlere og aktører fra forskning og undervisning kom sammen og utfordret de  tradisjonelle løsningene. I Alta har vi etablert en slik samarbeidsarena, og vi ser at det er helt nødvendig både for å skape innovasjon, men også for å møte digitaliseringsutfordringene.

De lokale næringsklyngene bør også samarbeide over kommunegrensene med andre klynger for å dele kunnskap og erfaringer.

En ny arbeidsform

For å få til dette kreves det en stor omstilling og et gigantisk digitalt kompetanseløft. Dette må rådmennene ta inn over seg, og de må vise endringsvilje.

– Hele kommunens organisasjon vil trenge informasjon og opplæring i denne nye måten å tenke på og dette krever endring både i atferd og roller slik at det interne samarbeidet mellom kommunenes etater også blir bedre. De må med andre ord snakke sammen og samarbeide bedre for å finne de beste løsningene, slår Bellika fast.

Av: Tom Backe, [email protected]

Next article