Innovasjon i offentlig sektor er en selvmotsigelse!» I begynnelsen av 2000-tallet var det flere som reagerte på den måten da NIFU STEP og ni andre europeiske forskningsmiljøer ville studere innovasjon i offentlige organisasjoner. Den dominerende forestillingen var at offentlige etater og institusjoner ikke kunne innovere, fordi de var tungrodde og byråkratiske, men også at de ikke behøvde innovere, ettersom alt nytt kom fra forskningen og næringslivet.

Innovasjon i offentlig sektor

For dem av oss som deltok i EU-prosjektet Publin, var imidlertid utgangspunktet et annet. Vi mente mennesker var mennesker uansett hvor de jobber, og kreative mennesker vil møte problemer med et ønske om å løse dem. Vi hadde allerede dokumentert mye innovasjon i privat tjenesteytende sektor, og svært mye av det offentlig sektor tilbyr er nettopp tjenester.

Vi hadde rett. Hvis vi ser på innovasjon som det å gjøre ting på nye måter for å oppnå bestemte mål, fant vi svært mye innovasjon i offentlig sektor i de ni landene som deltok. I sosial- og helsesektoren fant vi for eksempel at høye utdanningsnivå kombinert med mye idealisme gjorde at ansatte og ledere innoverte gjennom å endre den måten de gjorde ting på.

Innovasjonsaktivitet

Et senere nordisk prosjekt kalt Mepin gjennomførte en spørreundersøkelse for offentlige institusjoner og fant mer innovasjon i offentlig sektor enn det man normalt registrerer i privat. Nå hefter det store metodiske utfordringer ved slike undersøkelser, men hele 80 prosent av de norske respondentene oppga at de hadde hatt en eller annen form for innovasjon i løpet av de siste to årene. Det er mye.

Publin og annen forskning har også punktert en annen myte: At offentlig sektor er en passiv mottaker av teknologi og kunnskap utenfra. I likhet med bedrifter vil naturligvis også offentlige institusjoner innovere ved å kjøpe inn og ta i bruk løsninger utviklet andre steder. Slik må det være og slik skal det være, men vi ser at mye av innovasjonsaktiviteten hos leverandørene påvirkes av samarbeidet med de offentlige aktørene.


Per Koch er seniorrådgiver i Innovasjon Norge


En del av en større prosess

Suksess avhenger faktisk ofte av et godt samarbeid mellom de offentlige og private innovatørene. Gode offentlige bestillere er dem som makter å se akkvisisjonen som en del av en større innovasjonsprosess, med klare mål og med god innsikt i hva slags tekniske, organisatoriske og kulturelle endringer som er nødvendig for å lykkes på lang sikt. Selv det å kjøpe nye løsninger krever god innovasjonskompetanse.

Offentlige etater med god innovasjonskompetanse hjelper også de private leverandørene og tjenesteyterne. Et slikt samarbeid gjør det lettere for bedriftene og de frivillige organisasjonene å forstå de offentlige institusjonenes behov og deres spesielle juridiske, organisatoriske og politiske rammebetingelser.
Leverandører som ikke forstår denne konteksten – «markedet» om du vil -- kan lett bomme på målet.

Innovasjon Norge løftet frem behovet for offentlig/privat innovasjon i årets innovasjonstale og på arrangementer under Arendalsuka. Vi la også frem en egen rapport om innovasjon i og for offentlig sektor.

Felles læring

Grunnen til at Innovasjon Norge, som jo primært er rettet mot innovasjon i næringslivet, ser så nøye på innovasjon i og for offentlig
sektor er blant annet at skillet mellom offentlig og privat innovasjon er kunstig og at svært mye nyskaping følger av felles læring mellom bedrifter og etater. På grunn av dette kan en økt satsing på nyskaping i offentlige tjenester bidra til at vi møter utfordringer på minst tre
nivåer:

Slik innovasjon kan bidra til at offentlige institusjoner kan gjøre mer for mindre og på en bedre og mer hensiktsmessig måte. Hvis vi skal opprettholde dagens levestandard og livskvalitet må inntekter matche utgifter. Innovasjon Norge har beregnet at nedgangen i olje- og gassinntektene vil føre til at det offentlige ikke lenger kan dekke disse kostnadene når vi når 2030. Men økt innovasjon er det grunn til å tro at vi kan øke kvaliteten på de tjenestene det offentlige har ansvaret for.

Ny teknologi

Slikt samarbeid bidrar også til læring og innovasjon i næringslivet, ny kunnskap og ny teknologi som kan brukes til eksportrettet virksomhet. Det er for eksempel mange land som leter etter nye løsninger for god og effektiv eldreomsorg. Slik eksport vil også være med på å kompensere for bortfallet av olje- og gassinntekter.
Dette betyr også at offentlig/privat innovasjon også kan være med på å løse store samfunnsutfordringer, herunder mange av dem som er beskrevet i FNs 17 bærekraftsmål. Norsk offentlig/privat innovasjon kan for eksempel bidra med bærekraftige løsninger innenfor energi, matproduksjon, prosessindustri, smarte byer og bygg og helse og velferd.

FAKTA

Slik innoverer det offentlige

Offentlig sektor innoverer på minst fire måter:

1. De innoverer selv, innomhus og seg imellom.

2. De samarbeider med bedrifter, kunnskapsmiljøer og frivillige aktører om læring og innovasjon.

3. De kan spille en strategisk, politisk, rolle der de stimulerer til fornyelse i næringslivet.

4. De kan bidra med analyse og råd til politiske myndigheter.

Alle de fire nivåer kan ha følger for omstillingen i norsk økonomi og samfunnet som helhet.

1. En innovativ offentlig sektor kan yte bedre tjenester for mindre, noe som også påvirker bedriftenes rammebetingelser (gjennom for eksempel skattenivå og sosiale sikkerhetsnett)

2. Gjennom å samarbeide med bedrifter og frivillige organisasjoner bidrar offentlige institusjoner til læring og omstilling hos alle partnerne. Gjennom offentlige innkjøp kan offentlige institusjoner og etater også stimulere til innovasjon i næringslivet, innovasjon som kan gi disse bedriftene kompetanse som kan brukes på andre markeder.

3. Departementer og virkemiddelaktører kan påvirke næringslivets innovasjonsevne gjennom direkte finansiell støtte, reguleringer og krav og gode rammebetingelser.

Kilde: Innovasjon Norges rapport om innovasjon i og for offentlig sektor http://bit.ly/2xtJQFe