Skip to main content
Home » Folkehelsen » Brystkreft: mer treffsikker behandling
Folkehelsen

Brystkreft: mer treffsikker behandling

Mammografiscreening tilbys i aldersspennet 50 til 70 i Norge, men Helsedirektoratet skal vurdere kostnadene ved en utvidelse ned til 45 år og opp til 75 år. Foto: Getty Images

Med bedre diagnostikk og målrettet behandling raser dødeligheten, tross økt antall brystkreft-tilfeller.

For 50 år siden ble brystkreft primært behandlet kirurgisk, tidvis også med stråleterapi, uten ytterligere behandling. Det ga mange tilbakefall.

– Siden er vi kommet mye lenger. Kreftregisterets 2022-tall viste 4016 nye tilfeller, som er langt høyere enn for 50 år siden. Likevel er dødeligheten mye lavere. Det har både mammografi-screeningen og kreftmedikamenter bidratt til. Fra 1995 har vi sett en gradvis nedgang i dødeligheten, som nå er under 600 i året, forteller Bjørn Naume, overlege i onkologi og professor, samt leder i Norsk Brystcancer Gruppe.

Bjørn Naume

Overlege i onkologi og professor, samt leder i Norsk Brystcancer Gruppe

Presis diagnostikk

– Tross den markante økningen i tilfeller, har vi hatt en reell nedgang i dødelighet, og det skyldes ikke utelukkende at kreften oppdages tidligere. I Norge tilbyr vi mammografiscreening i aldersspennet 50 til 70, men Helsedirektoratet skal vurdere kostnadene ved en utvidelse ned til 45 år og opp til 75 år. Resultater taler for at screening gir effekt mellom 45 og 75 år, men vi har foreløpig ingen offisiell anbefaling om utvidelsen.

– Hvordan finner man ut om en person har brystkreft?

– Dersom det oppstår kuler i brystet eller andre grunner til mistanke, gjøres mammografi sammen med ultralyd. Dersom en da finner forandringer, tas det samtidig biopsi. Ellers benyttes MR-undersøkelser av brystene ved behov for «finere» undersøkelse. Det er også kommet til forbedrede «mammografi-varianter», som tomografi, som gir snittbilder i ulik dybde og forskjellige snittplan.

Kirurgi, økt bruk av cellegift og/eller antihormon-behandling har dominert i mange år. Ifølge Naume gjøres det nå mer presis vevsprøve-diagnostikk og «genprofilering» av svulstene. Det gjør at det kan iverksettes mer målrettet behandling, for eksempel med antistoffer eller andre målrettede medikamenter.

– Bedre enn cellegift

– «Spesialdesignede» antistoffer, som vi kjenner igjen som en del av immunsystemet vårt, har vist seg nyttige i mange former for moderne terapi. De kan produseres for forskjellige formål, og kan binde seg spesifikt til et protein, for eksempel på kreftceller. De binder seg da ikke, eller i mindre grad, til andre celler i kroppen. Det har bidratt til markant økt overlevelse for en brystkreft-type siste 15-20 år, sier han.

– En svulsttype som tidligere var den mest aggressive, med dårlig prognose, kalles HER2-positiv brystkreft. Fra 2005 har den blitt behandlet med antistoff mot selve HER2-molekylet, i kombinasjon med vanlig cellegift, med svært overbevisende resultater.

Tross den markante økningen i tilfeller, har vi hatt en reell nedgang i dødelighet, og det skyldes ikke utelukkende at kreften oppdages tidligere.

– Den presise diagnostikken har satt oss i stand til bedre å unngå over- og underbehandling, og bedre se hva behandlingen bør rettes mot. Den første målrettede behandlingen har vi riktignok hatt lenge, nemlig antiøstrogen, som har vært tilgjengelig i 40-45 år, med gode resultater. Siden er det utviklet preparater med enda større effekt på hormonfølsom brystkreft. Hertil kommer andre målrettede medikamenter, som kan hindre celledeling på en «smart» måte. Ved å blokkere andre signalveier i kreftcellene som ikke blokkeres av antiøstrogen, har slike medikamenter i kombinasjon med antiøstrogen gitt en slående effekt.

– Det kommer stadig nye medikamenter som gir flere behandlingsmuligheter. Det er nå spesielt stor oppmerksomhet mot det som kalles «antistoff cellegift-konjugater». Her bindes cellegift til antistoffer mot spesielle mål på kreftcellene. Det betyr at man kan «målrette» cellegiftbehandlingen. To medikamenter er foreløpig godkjent, og begge har vist seg bedre enn vanlig cellegift. Dette kommer vi til å se mer av. Det samme gjelder immunterapi, så utsiktene er mye bedre for dem som rammes.

Av Jarle Petterson

Next article