God psykisk folkehelse. Ja, men hvordan?

Nå er det først og fremst psykisk folkehelsearbeid som trenger et løft. Levealderen stiger fordi vi har gjort store fremskritt i forebygging av de dødelige sykdommene som hjerteinfarkt og kreft. Det som plager det norske folk nå, er psykiske plager, smerter og utslitthet.

Verdens helseorganisasjon og mange medlemsland satte seg et hårete mål i 2010. De skulle redusere dødeligheten av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent fram til 2025. Hvordan gikk det i Norge? Vi greide det! Men dette har ikke kommet av seg selv, det er et resultat av en bevisst kunnskapsbasert folkehelsepolitikk. Det er to grep som har vært sentrale i denne politikken. Tobakkspolitikken, der man har regulert markedet med regulering av pris og tilgjengelighet, og folkeopplysning. Folk har god kunnskap om hva de bør gjøre for å unngå hjertesykdom og kreft: Unngå røyking, få en passe dose fysisk aktivitet, spise fem frukt og grønt om dagen, og unngå høyt alkoholkonsum.

Unge blir satt under press

Nå står neste utfordring for døren. Hovedårsaken til at ungdom faller ut av skolen og voksne faller ut av arbeidslivet er psykiske plager. Psykiske plager følges som regel av både utbredte kroppslige smerter og utslitthet. Og ikke nok med det. En studie fra den store HUNT-undersøkelsen viser at forekomsten av angst- og depresjonsplager øker alarmerende blant ungdom og unge voksne, mens hos folk i 50-70-årene reduseres forekomsten av slike plager. En rekke norske og utenlandske studier viser samme negative trend blant unge. Vi har skapt et samfunn som setter unge under press.

Teknologiindustrien drar unge inn i avhengighet av sosiale medier og frarøver dem helsebringende oppvekstforhold. Ungdom bruker gjerne fem-seks timer daglig på skjerm, en tid som kunne vært brukt til å lese, dyrke en hobby og hatt normal sosial omgang med venner og familie. Nå advares det om mangel på folk i arbeidsliv og helsetjenester, og at antall eldre vil stige slik at det blir behov for flere ansatte innen helse- og omsorg. Derfor er det nå mer presserende enn noen gang å bedre den psykiske helsen til ungdom og voksne i arbeidsfør alder.

Behov for mer kunnskap

Men hva skal vi gjøre? Psykisk helse og sykdom er ikke like enkelt å forstå som hjertesykdom og kreft. Årsakene til psykiske plager ligger gjerne tilbake i barndomsopplevelser og vanskelige sosiale og økonomiske levekår. Hvordan tar vi tak i slike plager i befolkningen? Det handler selvsagt om å bidra til at alle har en god oppvekst og gode levekår. Men samtidig har vi ikke greid å formidle noen enkle, lett håndgripelige råd og anbefalinger som kunne bli allemannseie på samme måte som fem frukt og grønt om dagen. Folks kunnskap om hva god psykisk helse er, eller hva vi kan gjøre for å ta vare på vår psykiske helse, er derfor mye dårligere enn kunnskapen om hva den enkelte kan gjøre for å ta vare på sin fysiske helse.

ABC for god psykisk helse

Det var denne utfordringen de tok tak i vest i Australia. De gikk gjennom litteraturen, brukte kunnskap om sosial markedsføring, og konstruerte en ABC for god psykisk helse: Act-Belong-Commit! Det er tre ting som er av største betydning for god psykisk helse: A) Å gjøre noe aktivt, fysisk – mentalt – spirituelt – praktisk; B) gjøre noe sammen med andre – bygge sosiale nettverk, og C) gjøre noe meningsfullt. Det er disse tre rådene som må bli allemannseie, for da kan vi sammen bidra til bedre psykisk helse i befolkningen, gjennom å ta vare på oss selv, ta vare på vår familie og omgangskrets, våre kolleger og andre.

ABC-en har blitt tatt i bruk i en stor folkehelsekampanje i Australia, i Danmark, på Færøyene og i Trøndelag. Folkehelsealliansen i Trøndelag har satt psykisk helse på dagsorden, og de 49 offentlige og frivillige partnerne i alliansen har deltatt på konferanser, møter og arrangementer, og tatt ABC-en til seg i det daglige arbeidet. Denne satsingen har skapt oppmerksomhet helt inn i Regjeringskvartalene. I Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga — Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, er ABC omtalt som et viktig grep i opptrappingsplanen for psykisk helse. Regjeringen støtter en regional pilot for en nasjonal satsing i Trøndelag, og nå bygges det opp en tydelig folkeopplysningskampanje om ABC. Denne satsingen er også i tråd med Folkehelseforeningens mål om å gi alle muligheten til å være aktive, gjøre noe sammen og oppleve mestring og mening i hverdagen.

Av Steinar Krokstad, styremedlem i Folkehelseforeningen, HUNT forskningssenter, NTNU