Home » Innovasjon og forskning » Nye metoder for forskning og samutvikling
Sponsored

Når RBUP forsker på barn og unges psykiske helse, tar de brukerne med i forskningen. Både terapeutene og ungdommene selv er med i det nyskapende arbeidet.

– Behandlingen av barn og unges mentale helse har stått stille de siste tiårene. Vi trenger å innovere behandlingen og forskningen, sier John Kjøbli, forsker og leder for Seksjon forskergruppe forebygging og behandling ved RBUP.

Ved å dra brukerne inn i forskningen, håper Kjøbli de kan utvikle mer effektive og implementerbare tiltak i tjenestene.

– Dette er veldig spennende. Det er jo ungdommene som er sluttbrukerne, og det er interessant å høre hva de forteller, sier forskeren.

Effekten har stått stille

Kjøbli forteller at den samme forskningsmetodikken har blitt brukt de siste 50-60 årene. Samtidig har ikke effekten av behandlingen bedret seg.

– Uavhengig av om barnet har ADHD, angst eller andre diagnoser, så blir ikke behandlingene vi har forsket på bedre. Derfor må vi begynne å tenke annerledes, sier han.

I psykologien har det tidligere stort sett blitt forsket på hele tiltakspakker. Kjøbli mener det gjør det vanskelig å finne ut hva som er de effektive elementene i behandlingen.

– Vi vet ikke om det var at foreldrene fikk hjelp til å bli mer støttende eller om det var tryggere grensesetting og tryggere rammer som hjalp. Derfor deler vi opp tiltakspakkene og forsker på hver enkelt del. Det vil forhåpentligvis gi oss bedre svar, sier Kjøbli.

John Kjøbli, forsker og leder for Seksjon forskergruppe forebygging og behandling ved RBUP. Foto: Karin Beate Nøsterud

Ønsker å nå ut til flere

En undersøkelse viser at bare 2,5 prosent av barna i barnevernet får forskningsbasert hjelp. Det betyr at RBUP ikke når ut med forskningen og rådgivningen sin til alle de som trenger det.

– Vi har nok hatt en naiv idé om at hvis vi bare forsker på dette, vil resultatene nå ut til de som er berørt, og at de automatisk tenker at dette er noe de må benytte seg av. Vi innser at det ikke fungerer sånn. Nå har vi holdt på i 20-30 år i Norge for å spre forskningsbasert hjelp. Skal vi da være fornøyd med 2,5 prosent, spør Kjøbli, og legger til at de som jobber i de ulike helsetjenestene sjelden blir spurt om å ta metodene i bruk.

– Vi må være mer aktive. Dersom noen ønsker å benytte seg av vår hjelp, kan vi tilby skreddersydd rådgivning ute hos tjenestene, sier han videre.

Kan ha tenkt grunnleggende feil

– I tillegg kan det hende at vi har tenkt grunnleggende feil om mental helse og psykiske problemer. I psykologien har vi fram til nå tenkt veldig delt rundt psykiske lidelser hos både voksne og barn. Er barnet engstelig, har vi sett på det som ett separat problem. Har det atferdsvansker, har det vært et annet problem. Tungsinn og depresjon et tredje problem. Kanskje vi må revurdere hele riggen vår for mental helse. Kanskje det er helt feil å tenke i slike båser, sier Kjøbli.

Barn har ikke nødvendigvis bare ett problem, de har som regel flere. Nå ønsker Kjøbli å bryte ned barrierene og finne ut hva de har felles.

– Mange toneangivende forskere sier nå at vi har vært på et medisinsk feilspor. Ved å tenke helt annerledes, kan det kanskje være med på å gjøre behandlingen mer effektiv.

Om RBUP

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) er en kompetansetjeneste som driver med tjenestestøtte gjennom forskning, formidling, undervisning og aktiv rådgivning.

RBUP arbeider for å styrke kompetansen og kvaliteten i tjenestene som arbeider for å fremme god psykisk helse hos barn og unge.

RBUP henvender seg til instanser som barnevernet, BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), helsestasjoner, skoler og barnehager.

Av Marte Frimand

Next article