Det å være tunnelarbeider gir andre belastninger på helsen enn andre yrker. Dette har vært tatt på alvor gjennom flere tiår, og vi fortsetter arbeidet med å bedre helsemessige vilkår for våre medarbeidere.
Norge har gjennom mange tiår brukt elektriske borerigger ved bygging av tunneler. Det vil si at de kjøres inn i tunnelen på diesel og kobles opp på 1000 volt, når det skal bores videre innover i berget. Nå brukes det mer og mer elektriske maskiner også til lasting – dieselen er også her i ferd med å bli erstattet med elektrisk strøm.
Når det gjelder lastebiler og dumpere er det fremdeles diesel eller biodiesel som er løsningen, enn så lenge. Hvis vi skal gå over til elektrisk kraft også på dette området, må vi først få en bedre oversikt over det endrede risikobildet en slik endring vil gi.
Det er spesielt sannsynligheten for en eventuell brann i de store batteripakkene i maskinene som må undersøkes. Vi må også få en bedre forståelse for hvordan et brannforløp i denne typen utstyr kan utvikle seg. Og ikke minst hvilke konsekvenser dette kan få, slik at vi kan gjøre tiltak for å opprettholde, eventuelt forbedre, sikkerheten for våre medarbeidere.
Dersom sikkerheten kan opprettholdes, vil utvilsomt elektrifisering av maskinparken gi gevinster for luftkvaliteten i tunneler gjennom fjerning av avgasser.
Tone Nakstad
Generalsekretær, Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF)
Nye typer sprengstoff
Et annet grep er å benytte andre typer sprengstoff. Med dagens emulsjonssprengstoff kan vi sprenge fjellet med langt mindre avgasser enn ved tidligere tiders bruk av dynamitt. I tillegg har også viftekapasitet og vifteduk etter hvert gjort det mulig å blåse friskluft inn til stuff på en mer effektiv måte.
Maskinell hjelp
Det å være tunnelarbeider er fortsatt fysisk krevende, men mange av arbeidsoppgavene har etter hvert blitt lettere ved maskinell hjelp. Det er nødvendig å renske fjellet for løse steiner etter at en salve er gjennomført. Dette ble tidligere gjort med spett, men i dag brukes maskinell rensk ved bruk av piggemaskin i større og større grad. Ved dette unngås belastningsskader i tillegg til at selve arbeidsoperasjonen kan utføres på en sikrere måte.
Helseinnovasjon?
Kan vi kalle det helseinnovasjon? Ja, i alle fall hvis vi definerer innovasjon som en vesentlig endret måte å organisere og gjennomføre arbeidet på, og som er også er tatt i bruk i store deler av bransjen. Kan vi bli bedre? Ja, NFF er sikre på at bransjen vil se en positiv utvikling på dette området også i årene som kommer – sammen blir vi stadig bedre.
Norsk forening for fjellsprengningsteknikk ble startet i 1963 for å samle og styrke fagmiljøene som jobber med teknologi for bergarbeid.