Home » Folkehelsen » Helvetesild er svært plagsomt og rammer én av tre i løpet av livet
Folkehelsen

Helvetesild er svært plagsomt og rammer én av tre i løpet av livet

Dette er en annonse fra GSK produsert av mediaplanet
Nina behandles på smerteklinikken ved Sykehuset i Vestfold hver 10. uke. Foto: Privat
Dette er en annonse fra GSK produsert av mediaplanet
Nina behandles på smerteklinikken ved Sykehuset i Vestfold hver 10. uke. Foto: Privat

Nina Bjørntvedt Wiik Christoffersen (62) fikk helvetesild for ni år siden, men går fortsatt til smerteklinikken hver tiende uke for å få bukt med smertene som følgesykdommen av helvetesild har gitt henne. 

En ny rapport viser at én av tre nordmenn rammes av helvetesild i løpet av livet, og at det antas at i underkant av 20 000 personer vil få helvetesild i 2023. Rapporten viser også at om lag 2500 av disse vil utvikle langvarige nervesmerter, og at sykdommen medfører store kostnader for samfunnet. Funnene illustrerer viktigheten av å forebygge helvetesild for å redusere belastningen for den enkelte og for samfunnet.

Helvetesild er en infeksjon som skyldes viruset varicella zoster – det samme viruset som gir vannkopper. Ved svekkelse av immunforsvaret – enten grunnet økt alder eller sykdom/medisinering, kan viruset reaktiveres og gi helvetesild som fører til et smertefult utslett. [i] Utslettet er belteformet og avgrenset til en side av kroppen eller ansiktet. Selve utslettene varer gjerne i to til fire uker, og skaper som regel sterke smerter.

De første tegnene på sykdommen er ofte prikking eller brennende smerter i et avgrenset hudområde, og noen får generell sykdomsfølelse. [ii] Hvis man får symptomer og tar kontakt med lege innen tre dager etter at symptomene oppstår, er det mulig å få antiviral behandling som kan dempe symptomene ved utbrudd.

– Det norske navnet på sykdommen, nemlig helvetesild, er egentlig et veldig godt begrep, og sier mye om hvordan disse pasientene har det. De opplever en brennende smerte fra nokså plagsom til svært plagsom, sier Harald Breivik som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo og spesialist i smertebehandling.

Harald Breivik

Professor emeritus ved Universitetet i Oslo og spesialist i smertebehandling

Når utslettene har gått tilbake, opplever mange fortsatt smerter. Da har sykdommen kommet til et nytt stadium, og utviklet nerveskadesmerter som kan vare veldig lenge. Nerveskadesmerter medfører en overfølsomhet i huden som gjør at det kan være vondt å berøre huden og å ha på seg klær. Pasientene forteller gjerne at det brenner og stikker, og opplever dette som veldig plagsomt.

Mer utbredt enn tidligere antatt

En ny rapport lansert i juni 2023 – «Helvetesild i et samfunnsperspektiv» [iii] – utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra GSK – viser at én av tre nordmenn rammes av helvetesild i løpet av livet, og forekomsten i befolkningen øker. Tidligere studier undervurderer trolig forekomsten. Rapporten viser også at i underkant av 20 000 pasienter vil få helvetesild og motta behandling i helsetjenesten i 2023, og av disse vil om lag 2500 utvikle langvarige nervesmerter, og det er mulig tallet er enda høyere.

Den største samfunnskostnaden forbundet med helvetesild er tapt livskvalitet (1,5 mrd. kr. per år), etterfulgt av samfunnets produksjonstap (400 mill. kr.). Helsetjenestekostnadene (87 mill. kr.) er særlig knyttet til behandling av eldre pasienter og de som utvikler komplikasjoner. Behandling av helvetesild krever også betydelig med ressurser i helsetjenesten. Eksempelvis behandles de fleste pasientene hos fastlege, og det anslås at 36 000 fastlegekonsultasjoner går med til helvetesild i 2023.

Sykdommen kom helt plutselig

Nina Bjørntvedt Wiik Christoffersen fra Tenviktoppen utenfor Larvik, husker godt hva som skjedde da hun fikk helvetesild:

– Som helsesekretær hadde jeg et arbeid der jeg satt og skrev mye. Da fikk jeg enkelte ganger litt vondt i nakken. Så utviklet plutselig disse smertene seg til en smerte som var helt uutholdelig. Det var så vondt at jeg sa til mannen min at vi måtte dra til sykehuset, selv om det var midt på natten, forklarer hun.

Nina Bjørntvedt Wiik Christoffersen

Pasient

På sykehuset fikk Nina smertestillende og henvisning til MR. De mistenkte at hun hadde fått nakkeprolaps.

– Men bare et par dager senere begynte jeg å få utslett oppover hele den ene armen, og nå var om mulig smertene enda verre. Da bar det til sykehus igjen. Der ble det påvist at jeg hadde fått helvetesild, fortsetter hun.

Selv om selve utslettene ga seg etter hvert, ble ikke smertene borte. Hun hadde fått følgesykdommen som medfører nerveskadesmerter.

– Heldigvis fikk jeg veldig god hjelp av fastlegen min, og ble henvist til smerteklinikken på Sykehuset i Vestfold. Selv om behandlingen jeg får hver tiende uke er veldig smertefull, føler jeg meg trygg og godt ivaretatt, tilføyer Nina.

To forskjellige behandlingsmåter

Akutt helvetesild, i den perioden utslettene opptrer, behandles ofte med smertestillende medisin. I tillegg brukes det også et plaster som inneholder et lokalbedøvende stoff. Plasteret legges oppå selve utslettene og er en effektiv behandling. Ved smerteklinikken på Sykehuset i Vestfold behandler de sjelden akutt helvetesild, men følgesykdommer av helvetesild, nerveskadesmertene.

– Det er to veldig forskjellige behandlingsmåter av akutt helvetesild, som er i utslettstadiet, og behandling av nervesmertetilstanden som kan komme etterpå. Noen ganger kommer disse smertene kort tid etter at utslettene har gitt seg, andre ganger kommer de ganske lenge etterpå. Pasientene som har nerveskadesmerter opplever det ofte nærmest som helt uutholdelig, sier Heidi Willoch som er smertesykepleier på smerteklinikken ved sykehuset i Vestfold.

Heidi Willoch

Smertesykepleier på smerteklinikken ved sykehuset i Vestfold

– Slike pasienter som Nina har slitt med dette i flere år, og da trenger de hjelp. Den behandlingen som vi har best erfaring med er å bruke avansert plasterbehandling på de områdene som er rammet, forklarer hun.

– Plasteret skaper en lokal reaksjon som setter i gang aktivitet i de nervene som sitter helt oppunder hudoverflaten. Nervene tirres maksimalt og skremmes opp «til kamp», men blir slått ned av virkestoffet i plasteret og går til ro. Men dessverre varer dette bare i en periode på inntil kanskje tre måneder, så kommer ofte plagene tilbake igjen. Det er derfor Nina gjerne må få en ny runde på smerteklinikken hver tiende uke, sier smertesykepleieren.

– Jeg håper jo at hver gang jeg får denne plasterbehandlingen at det skal bli den siste, men nå har jeg fått den i ni år. Håpet er at det tar slutt en dag, men i verste fall kan jeg risikere å leve med disse plagene livet ut. Heldigvis har jeg en helt fantastisk mann som støtter meg og alltid er der. I tillegg må jeg berømme smerteklinikken i Tønsberg. De er flinke, og der føler jeg meg trygg, understreker Nina.

Eldre mest utsatt

Vi spør professor emeritus Harald Breivik om hva han synes vi bør gjøre for å bekjempe helvetesild.

– Det er gjerne eldre mennesker som får helvetesild og i verste fall kan de få smerter som varer livet ut. Sykdommen er relativt sjelden før 60-årsalderen, men faren for å bli syk øker med alderen. Det er mulig å forebygge helvetesild med vaksinering hos de over 50 år. Det er svært viktig at personer som får symptomer på helvetesild oppsøker lege så raskt som mulig for eventuell behandling. Dette er spesielt viktig dersom området nær øyet er rammet.

Anslagene fra Oslo Economics viser at samfunnskostnadene ved helvetesild er særlig store for de over 50 år. Risikoen for helvetesild øker med alderen grunnet aldersrelatert svekkelse i immunforsvaret, med en kraftig økning etter 50-årsalder. Vi blir stadig flere eldre i Norge, og i 2033 vil vi for første gang ha flere mennesker mellom 60-69 år enn 20-29 år. Denne endringen i sammensetningen av den norske befolkningen de neste årene vil bety økt forekomst av helvetesild og høyere kostnader i fremtiden.

Et offentlig finansiert vaksinasjonsprogram for voksne, som inkluderer alle vaksiner anbefalt til voksne, vil kunne bidra til å utjevne forskjeller i helse ved at flere følger vaksineanbefalingene uavhengig av den enkeltes kunnskap og tilgang på informasjon eller hvor i landet man bor.

Referanser
[i] Bricout H, Haugh M, Olatunde O et al. Herpes zoster-associated mortality in Europe: a systematic review. BMC Public Health 2015;15:466. doi: 10.1186/s12889-015-1753-y.
[ii] https://www.helsenorge.no/sykdom/hud-og-har/helvetesild/ besøkt juni 2023
[iii] Sæther EA. Helvetesild i et samfunnsperspektiv. Oslo Economics, mai 2023 (www.sykdomsinfo.no/samfunnsperspektiv besøkt juni 2023)

Av Tom Backe

Neste artikkel