Psykisk helse-organisasjonen, Hvite Ørn, mener at tradisjonell behandling innen psykiatrien er for opptatt av diagnoser og medikamenter, og at dette passiviserer pasienten. De mener at pasienten må ha en mer aktiv rolle i egen behandling.
– Mange er misfornøyde med tilbudet i den offentlige helsetjenesten. Det er for mye symptomdemping med medikamenter, sier leder i Hvite Ørn, Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen.
Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen
Leder i Hvite Ørn
Passiviserer pasienten
– Min erfaring er at man i dag blir utredet og får en diagnose. Så får man medisiner og sitter passivt og venter på at medisinene skal virke, og blir skrevet ut når legen mener at medisinene virker. Da er det meningen at det er kommunen som skal ta over, at man skal gå til fastlegen og kanskje til en psykolog. Men ofte får man ikke god nok oppfølging når man blir skrevet ut, sier Sørensen.
Han sier at mange føler at de ikke kommer seg videre. De blir ansett som kronisk syke og kommer ut av arbeidslivet.
Hvite Ørn har et grunnsyn som går ut på at alle mennesker kan utvikle seg og skal ha frihet til å velge sin egen livsvei og behandlingsform innen det psykiske helsefeltet.
Recovery-orientert tilnærming
Sørensen mener at helsetjenesten er altfor fokusert på diagnoser og medisinering.
– Helsetjenesten er for biologisk orientert. Vi mener at det sjelden er problemet. Istedenfor alle medikamentene, burde tjenesten vært mer recovery-orientert, sier Sørensen.
En recovery-orientert tilnærming er en mer personsentrert tilnærming der pasientens deltagelse står sentralt. Pasienten tar aktiv del i egen bedringsprosess.
– Man tar tak i pasientens egne ressurser og forsøker å bidra til egen mobilisering for å komme seg videre, sier Sørensen.
Han mener at den psykiske smerten er der for å fortelle oss noe. Det kan være at vi har et levesett som ikke er sunt for oss, at vi har blitt utsatt for noe vondt, er utbrent eller på feil spor.
– Hvis man da bare bedøver smerten med legemidler uten å gjøre nødvendige endringer for å komme videre, vil man på sikt bli verre, sier han.
Recovery-kurs
For å tilby hjelp til selvhjelp, har de nå utviklet et recovery-kurs basert på indre selvutforskning. Deltakerne jobber da i par, en forsker og en assistent, og de skifter på rollene. Metoden oppfordrer til å finne egne svar og løsninger.
– Assistenten skal hjelpe forskeren til å utforske seg selv slik at han finner ut hvor problemet ligger, og hvilke justeringer han må gjøre i livet, sier Sørensen.
Her gis det ingen råd og ingen diagnose.
Sørensen sier det er viktig at pasienten bli hørt og at han selv forstår hvor problemet ligger.
– Det er først når man får innsikt i sitt eget problem at man kan gjøre noe med det. Man blir ikke nødvendigvis kvitt det, men man lærer å håndtere det. Jo bedre man mestrer det, jo mindre smerte. Det er kanskje avmakten som er vondest – når man ikke kommer seg noen vei, sier Sørensen.
Ønsker å sette pasienten i sentrum
Recovery-bevegelsen oppsto på 60- og 70-tallet som en motvekt til tradisjonell institusjonsbehandling hvor man hovedsakelig fokuserte på å redusere symptomene.
– Recovery oppsto som en brukerbevegelse. Pasientene møtte hverandre fordi de mente at helsetjenesten ikke var god nok og at de trengte noe mer. Så startet de opp egne selvhjelpsgrupper, sier Sørensen.
Selv var Sørensen med på å starte Hvite Ørn i 2008. Organisasjonen har som formål å reformere behandlingsformen innenfor psykisk helse.
– Vi har et grunnsyn som går ut på at alle mennesker kan utvikle seg, og skal ha frihet til å velge sin egen behandlingsform innen det psykiske helsefeltet og sin egen livsvei, avslutter Sørensen.
FAKTA
Hvite Ørn en landsdekkende medlemsorganisasjon for personer med brukererfaring fra psykiske helsetjenester, og deres pårørende. Organisasjonen ble etablert i 2008 og har som formål å reformere behandlingsformen innenfor psykisk helse.
Navnet “Hvite Ørn” ble valgt fordi de ønsket et navn som fokuserer på muligheter og løsninger, ikke på diagnoser. En ørn er en fugl som flyr høyt og ser store sammenhenger. Den er fri og selvstendig, og et symbol på ledelse.
Recovery
Recovery-bevegelsen oppsto på 60- og 70-tallet som en motvekt til tradisjonell institusjonsbehandling hvor man hovedsakelig fokuserte på å redusere symptomene. Recovery-orientert praksis handler om å gi pasienter støtte i deres personlige bedringsprosesser, blant annet ved økt medvirkning i behandlingen. Recovery kan oversettes med “å komme seg”.
Kursoppstart: 14 januar 2023
Av Sissel Nilsen