Home » Folkehelsen » Slik kan eldre få flere gode dager hjemme
Sponset

USN EldreForsk er en tverrfaglig forskergruppe ved Universitetet i Sørøst-Norge. Gjennom å utvikle kunnskap om eldre og deres pårørende er ett sentralt mål å få mer innsikt i hva som kan bidra til at eldre får flere gode dager hjemme.

Utfordringene i eldreomsorgen øker fordi vi lever lenger og mange eldre har flere sykdommer samtidig. Derfor må vi ha helsepersonell med høy kompetanse som kan samarbeide tverrfaglig.

– Det er et uttalt mål at det skal legges til rette for at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig, og i forskningen vår er vi opptatt av hva som skal til for at eldre skal få flere gode dager hjemme, sier Grethe Eilertsen som er professor i klinisk sykepleie og leder for forskergruppen USN EldreForsk.

Grethe Eilertsen

Professor i klinisk sykepleie og leder for forskergruppen USN EldreForsk

Lysets betydning for en god alderdom i eget hjem

Dette er navnet på et forskningsprosjekt som USN EldreForsk har gjennomført i samarbeid med Drammen kommune.  Mange av de eldre som var med i undersøkelsen hadde sluttet å stryke klær, legge puslespill eller drive med håndarbeid etter mørkets frembrudd. De trodde det skyldtes at synet var blitt for dårlig, mens realiteten var at de hadde det altfor mørkt:

– Vi målte lysstyrken og installerte nye lyskilder slik at belysningen ble i tråd med anbefalte retningslinjer. De eldre erfarte at hverdagene ble bedre, de gjenopptok tidligere aktiviteter, og da vi tok bort det installerte lyset (midlertidig) kunne de nesten ikke forstå hvor mørkt de hadde hatt det før. Dette viser hvor viktig riktig og god belysning er – så slå på lysene!, sier Eilertsen.

Flere gode dager i eget hjem – HEIME

Et stort pågående forskningsprosjekt ledet av USN EldreForsk er «Flere gode dager hjemme – HEIME». HEIME-prosjektet, som ledes av Grethe Eilertsen, gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Stavanger, samt Horten, Nome, Porsgrunn og Stavanger kommune som sammen med Norges forskningsråd finansierer prosjektet. Målet er å skaffe kunnskap om hva de eldre selv og deres pårørende, oppfatter som betydningsfullt for å få flere gode dager hjemme.

– Vi vet at trivsel har stor betydning for opplevd helse. Derfor undersøker vi hva eldre selv sier at er viktig for dem og hva de trenger for å opprettholde gode dager hjemme. Det er avgjørende at alle eldre, uansett helsetilstand, kan fortsette med hverdagsaktiviteter som er meningsfulle, som gir trivsel og glede; det fremmer helsen. Vi tror at helsepersonell som kjenner den eldres situasjon godt, vil ha bedre grunnlag for å ivareta den eldres ressurser og sikre at dette blir retningsgivende for hvordan hjelpen utformes, sier Eilertsen. På samme måte er det verdifullt for oss forskere å jobbe sammen med kommuner for å utvikle kunnskap som vi vet kan hjelpe på systemnivå.

Velferdsstatens bærebjelke

Velferdssamfunnet er helt avhengig av de pårørendes innsats. Mens det utføres 142 000 årsverk av ansatte i kommunale helsetjenester, tilsvarer pårørendes omsorgsinnsats 136 000 årsverk. Ektefeller/samboere og voksne barn opplever å få et særlig stort ansvar når deres nærmeste får svekket helse og trenger hjelp.

– For mange er det en glede å yte omsorg, men det kan også være både slitsomt og ensomt å være pårørende. Mange føler at helsetjenesten ikke er der for dem, men kun for den som mottar hjelp. Det er synd når vi vet hvor avgjørende pårørenderessursen er for samfunnet. Derfor undersøker vi hva pårørende opplever at fremmer deres helse, og hva de trenger for å få flere gode dager, sier Siri Tønnessen som er professor i sykepleie ved Universitetet i Sørøst-Norge og nestleder i USN EldreForsk.

Siri Tønnessen

Professor i sykepleie ved Universitetet i Sørøst-Norge og nestleder i USN EldreForsk

De endelige resultatene foreligger ikke enda, men foreløpige funn tyder på at kvinner opplever en større byrde, fordi de i sterkere grad enn menn synes å være følelsesmessig berørt. En konsekvens er at de i mindre grad ivaretar seg selv og egne behov, som for eksempel å komme seg ut for å få litt avbrekk og treffe venner. Mye tyder på at det mangler systematikk i samarbeidet mellom pårørende og helsetjenesten. Pårørende trenger oppfølging og avlasting, og det er behov for samarbeidsmodeller som tydeliggjør og klarlegger ansvar og roller, fortsetter Tønnessen.

– Hensikten med HEIME-prosjektet er å bidra til at kunnskapen vi utvikler omsettes og blir virksom i praksis. En del av HEIME-prosjektet er derfor at resultatene fra intervjuer med eldre og pårørende er utgangspunkt for påfølgende studier knyttet til opplæring og kompetanseheving blant helsepersonell i kommunale helse -og omsorgstjenester, sier Eilertsen.

En appell til politikere og ledere i helsetjenesten er at det legges sterkere vekt på helsefremmende tenkning og praksis, og at tverrfaglig, høyere utdanning om eldres helse og helsetjenester prioriteres og styrkes, avslutter Grethe Eilertsen og Siri Tønnessen.

Fakta om forskergruppen USN EldreForsk

  • USN EldreForsk er en tverrfaglig forskergruppe ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap på Universitetet i Sørøst-Norge.
  • USN EldreForsk setter søkelyset på problemstillinger og utfordringer knyttet til eldre på individ-, gruppe- og systemnivå. Målet er å utvikle forskningsbasert, tverrfaglig kunnskap om og med eldre og deres pårørende som bidrar til å heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene.
  • USN EldreForsk vektlegger å utvikle kunnskap sammen med både de eldre, de pårørende og den kommunale helsetjenesten.   

Av Tom Backe

Neste artikkel