Tromsøundersøkelsen har fulgt med på folkehelsen i snart femti år. Data fra 45 000 deltakere kan si mye om hvor skoen vil trykke i fremtiden.
– Vi har gjennomført jevnlige målinger siden 1974 og vet veldig mye om helsetilstanden til den generelle befolkningen, forklarer professor Sameline Grimsgaard, leder for Tromsøundersøkelsen ved UiT Norges arktiske universitet.
Dataene i Tromsøundersøkelsen forteller mye om endringer i levekår og risikofaktorer for sykdom over tid, og er viktige for å forstå hvilke tiltak som trengs i fremtiden.
– Vi må vite hvor slaget står. Hva er dagens og morgendagens store helseutfordringer, og hva skal til for å løse dem? Her bidrar vi med viktig kunnskap, sier Grimsgaard.
Trude, 49 år
Forskerne har blant annet fulgt med på utdanningsnivå, kosthold, fysisk aktivitet og røyking og ser tydelige endringer sammenlignet med tidligere tiår.
– La oss se på en gjennomsnittlig kvinne som er 49 år i 2022. Vi kan kalle henne Trude. Trude er sykepleier med videreutdanning, mens moren hennes ikke hadde utdanning utover videregående. Trude sitter mye i ro på jobb og har fått problemer med nakke og skuldre. Etter at hun sluttet å røyke, har hun gått en del opp i vekt, forteller Grimsgaard.
Data fra Tromsøundersøkelsen forteller at kvinner som Trude spiser litt for lite frukt og grønt og litt for mye ost. Kiloene de la på seg etter røykeslutt, er vanskelige å bli kvitt.
– Trude trener en del mer enn før siden hun omsider har kommet over den fasen da hun måtte kjøre barna på fritidsaktiviteter og ettermiddagene var fullspekket med gjøremål. Hun har også begynt å drikke litt mer. Det går i hvitvin, og dunken i kjøleskapet deles gjerne med gode venninner, sier Grimsgaard.
– Heldigvis har Trude gode venner, men alkoholen har hun ikke så godt av!
Trude og hennes jevnaldrende har lavere kolesterol og blodtrykk enn foreldregenerasjonen og de har dermed redusert risiko for hjerte-kar-sykdom.
– Det er faktisk litt mystisk at vekten går opp mens blodtrykket går ned. Tidligere har høyere vekt også medført høyere blodtrykk. Det er et av mange funn det forskes på, sier Grimsgaard.
Finne de beste tiltakene
Hvis vi skal bedre folkehelsen, må vi vite hvor vi skal sette inn støtet. Det gjelder blant annet å vite hvem som er mest utsatt, mener professoren:
– Vi ser at helseforskjellene øker og gjennomgående er det størst sosial ulikhet i helse blant kvinner. Vanene som bringer uhelse er mye mer utbredt hos dem med lav sosioøkonomisk status – bortsett fra alkoholbruk, der ser vi at de med høyere utdanning drikker mest. Vi trenger nye, gode data for å forske mer på dette.
Grimsgaard peker også på eldrebølgen og nødvendigheten av å holde de eldre friske så lenge som mulig. Her mener hun at Tromsøundersøkelsen bidrar med viktig kunnskap og at det er mye mer å hente. I 2025 skal Tromsøundersøkelsen ha en ny runde med datainnsamling der 22 000 tromsøværinger vil bli invitert.
Tromsøundersøkelsen er Norges mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse. Mer enn 45 000 personer har deltatt i en eller fl ere av de sju undersøkelsene som er gjennomført siden 1974.
– Vi håper på like høyt oppmøte som tidligere!