Home » Forsterk Norges eldreomsorg » To eksperter svarer: Slik blir fremtidens helse i kommunene
Forsterk Norges eldreomsorg

To eksperter svarer: Slik blir fremtidens helse i kommunene

Tidligere har helse- og omsorgstjenestene bygget på en omsorgstrapp, nå endres fokus og perspektiv fra omsorg til mestring. Foto: Getty Images

Hvordan skal kommunene håndtere den forventede eldrebølgen? Og hvordan kan e-helse og velferdsteknoligi være til nytte for kommunene i fremtiden? Vi har spurt to eksperter om fremtidens helse i kommunene.

Kjersti Vevstad

Kommunalsjef helse og mestring, Nordre Follo kommune

Hvordan skal kommunene håndtere den forventede eldrebølgen?

Vi befinner oss i en utfordrende og spennende tid i kommunal helse- og mestringstjeneste, der behovet for rask endring er stort. Andelen eldre øker kraftig samtidig som andelen yrkesaktive reduseres. Dette utfordringsbildet gjelder internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Helsepersonellkommisjonsrapporten peker på at ressurser må overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, men kommunens rolle overfor innbyggerne må også endres slik at vi sammen finner de gode løsningene for den enkelte. De aller fleste ønsker å bo i eget hjem så lenge som mulig, og stadig mer av helsetjenestene vil foregå i hjemmene. Den kommunale innsatsen må rettes mot særlig tre områder: 1) Forebyggende aktiviteter, 2) samskaping med frivillige og innbyggere og 3) oppskalering av teknologi.

Hva hemmer kommuner i arbeidet med e-helse?

Det enkle svaret er å ha for mye søkelys på innføring av teknologi og legge for lite vekt på tjenesteinnovasjon og endring av måtene vi jobber på. I Nordre Follo tenker vi at det som vil fremme arbeidet med e-helse, er å endre hvordan vi organiserer, drifter og leverer tjenestene våre på. Hvis vi skal lykkes, må vi – ledere, ansatte, folkevalgte og tilsynsmyndigheter – endre tankesett om hva kommunale helse- og mestringstjenester er og skal være. Alle ledd må være aktive pådrivere for tjenesteinnovasjon gjennom å etablere en ny mestringskultur hos brukere, ansatte og innbyggere. Investering i teknologi fordrer dermed endringsvilje og endringskompetanse hos ansatte, ledere og politikere, og forståelse for at implementeringen er en omfattende og tidkrevende prosess. Man bør derfor ha litt is i magen og stole på at gevinstene kommer.

Har dere noen egne initiativ/prosjekter/punkter dere ønsker å trekke frem i denne sammenhengen?

Nordre Follo er en av de store kommunene i Norge, og utviklingsarbeidet styres gjennom porteføljestyring. E-helse, oppgaveforskyvning og kompetanseheving er prioriterte satsingsområder for helse og mestring. Våre prosjekter er for eksempel «Morgendagens pasienter» (som synliggjør behovet for omstilling i institusjonstjenesten), «Digital hjemmeoppfølging» og «Kontinuerlig glukosemåling» hos pasienter i hjemmetjenesten. Lokaliseringsteknologi vil bli et satsingsområde nå. Nasjonalt er GPS en av de teknologiene som er estimert til å gi de største gevinstene ved at det utsetter behovet for institusjonsopphold. I motsetning til stasjonære trygghetsalarmer, fungerer GPS overalt utendørs, noe som gjør utrykninger mer utfordrende. Det vil kreve nye måter å jobbe på å imøtekomme dette. Avslutningsvis vil jeg også melde at vi løfter våre ansatte gjennom målrettede grunn- og videreutdanninger og lærende nettverk.

Une Marit Tangen

Kommunalsjef, Helse- og omsorg, Notodden kommune

Hvordan skal kommunene håndtere den forventede eldrebølgen? 

Helse- og omsorgstjenestene erfarer store utfordringer med et økende antall eldre med behov for mer avanserte tjenester i primærhelsetjenesten, knapphet på institusjons- og heldøgns plasser samtidig med sykepleiemangel og fastlegekrise. Med dette stilles det høyere krav til kommunen med tanke på fagkompetanse og ressursbruk. Kommunene har fått et tydelig ansvar knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid.

Tidligere har helse- og omsorgstjenestene bygget på en omsorgstrapp, nå endres fokus og perspektiv fra omsorg til mestring. Det legges vekt på aktiv omsorg, egenmestring og hverdagsrehabilitering. Vi må legge til rette for at eldre i større grad kan bli boende hjemme med nødvendig bistand og helsehjelp.

God forvaltning av de menneskelige og økonomiske ressursene kan skape bærekraftige tjenester. Fokus på riktig bruk av kompetanse, der fagpersonell har tid til å utføre oppgaver som krever deres kompetanse, er prioritert. Det er behov for å øke andel assistenter til oppgaver som ikke krever fagkompetanse.

Med fokus på utvikling av mennesker og tjenester, effektiv samhandling og satsing på velferdsteknologi og digitalisering kan vi sikre bærekraftige tjenester.

Hva hemmer kommuner i arbeidet med e-helse? 

Anskaffelse, implementering, daglig drift og support er krevende for en kommune. Begrensede ressurser er et hinder i skalering og gevinstrealisering for velferdsteknologi. Bedret infrastruktur og dekning må og på plass.

Har dere noen egne initiativ/prosjekter/punkter dere ønsker å trekke frem i denne sammenhengen? 

Kommune har spesialister i kliniske sykepleie som utgjør team som samarbeider tett med fastleger, sykepleiere i omsorgstjenestene og sykehus. Disse sykepleierne vil bidra til å sikre rask og god helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Målet er å ivareta «den skrøpelige eldre» med faglig forsvarlige helsetjenester lengst mulig i eget hjem.

Vi jobber for et tettere faglig samarbeid med sykehuset. Vi har gode plattformer der vi møtes og samarbeider på tvers.

Neste artikkel