Home » Fremtidens helseteknologi » En fremtidsrettet helsenæring
Fremtidens helseteknologi

En fremtidsrettet helsenæring

Pasientens helsetjeneste må utvikles innenfor bærekraftige rammer. For å nå målene, er sektoren tjent med å bruke innovasjonskraften, kompetansen og ressursene som finnes i næringslivet.

Som samfunn står vi overfor store utfordringer. Vi vil i årene framover få flere eldre, og flere personer med sammensatte og kroniske sykdommer. For å håndtere det trenger vi en fremtidsrettet helsenæring.

avatar

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Næringsminister

Pasienter og pårørende vil møte oss med høyere krav i årene som kommer. Samtidig vil behovene for helse- og omsorgstjenester øke, noe som samlet sett setter bærekraften i velferdssystemet på prøve. For å løse disse utfordringene må vi arbeide langs flere akser. Vi må bruke innovasjonskraften, kompetanse og ressursene i næringslivet til å utvikle bedre og mer effektive løsninger, og vi må huske at brukerne og pasientene alltid skal stå i sentrum.

Økt verdiskaping

Jeg ønsker at den første stortingsmeldingen om helsenæringen skal bidra til nettopp det. Den skal bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi, flere lønnsomme arbeidsplasser og en mer effektiv helsetjeneste tilpasset brukernes fremtidige behov. Hovedmålet med meldingen er å bidra til økt konkurransekraft i den norske helsenæringen, og samtidig bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, i form av mer effektiv forebygging, behandling og omsorg. Nye teknologiske løsninger som innføres skal bidra til bedre, tryggere og mer brukervennlige tjenester og komme pasientene til gode. For å oppnå dette, må næringslivet og helsetjenesten samarbeide.

Viktig med samarbeid

Det er her, i dette helt nødvendige samspillet mellom næringsliv og helse- og omsorgssektoren, at bedriftene som jobber innenfor helsenæringen forteller at de møter utfordringer. Kulturen for samarbeid bør utvikles videre. Vi har dessuten hørt at det offentlige går for langt i å utvikle egne løsninger, særlig på e-helseområdet.

Mulighetene som ligger i regelverket for offentlige anskaffelser utnyttes for lite. Antallet industrifinansierte kliniske studier av legemidler har gått ned de siste årene. Det er behov for testfasiliteter hvor næringslivet kan dokumentere sikkerhet og effekt av medisinsk utstyr og e-helseløsninger. Tilgangen til helse- og registerdata er utfordrende for mange i helsenæringen. Dette er hindre vi arbeider med, og som vi må fortsette å arbeide med framover.

Et konkurransefortrinn

Samtidig er forutsetningene for vekst gode. Norge har et effektivt skattesystem, god infrastruktur, høyt utdannet arbeidskraft og politisk stabilitet. Norsk næringsliv er omstillingsdyktig, effektivt og nyskapende. Dette ser vi også i helsenæringen, hvor mange bedrifter er innovative og internasjonalt orienterte. For helsenæringen er det et konkurransefortrinn at Norge har en god helse- og omsorgstjeneste, gode nasjonale helseregistre og gode forsknings- og teknologimiljøer. 

Mangfoldet er stort og bedriftene er ulike i norsk helsenæring. For mange er et velfungerende hjemmemarked viktig for å kunne lykkes i globale markeder. De bedriftene som klarer å levere det som trengs for å løse utfordringene på en effektiv måte vil kunne nå et stort marked, også internasjonalt. Suksess innenfor helsenæringen gir store muligheter for Norge internasjonalt. Vi er et lite land, med et relativt lite hjemmemarked. Svært mange av bedriftene i helsenæringen orienterer seg derfor klokt nok mot globale markeder som er store og voksende.

Vi har satt ambisiøse mål for norsk offentlig helse- og omsorgssektor. Pasientens helsetjeneste må utvikles innenfor bærekraftige rammer. For å nå målene, er sektoren tjent med å bruke innovasjonskraften, kompetansen og ressursene som finnes i næringslivet.

Av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

Next article