Home » Fremtidens helsetjeneste » Samarbeid for økt overlevelse og livskvalitet
Sponset

AstraZeneca sikter mot mer ambisiøse mål enn noensinne, i håp om å bidra til økt livskvalitet og overlevelse hos norske pasienter med kreft og kroniske sykdommer.

– Hvert minutt dør tre personer av lungekreft på verdensbasis, sier Benedikte Akre, Nordisk Medisinsk Direktør i onkologiavdelingen i AstraZeneca.

– To millioner diagnostiseres med lungekreft hvert år, og bare én av fem pasienter er fortsatt i live etter fem år. Disse tallene er hjerteskjærende, og vårt mål er å bekjempe kreft som årsak til sykdom og død. AstraZeneca har stort fokus på kreftforskning og har en bred portefølje av kreftlegemidler, med ulike mekanismer som er utviklet på flere vitenskapelige plattformer. Vi håper disse skal være med på å dekke behandlingsbehovet til en lang rekke kreftformer.

Store innen kreftbehandling

AstraZeneca er et vitenskapsdrevet farmasøytisk selskap, med en ambisjon om å levere livsforandrende medisiner. Dette arbeidet er delt inn i to områder – ett for kreft, og ett for alle lidelser som ikke havner under kreft-paraplyen, forklarer Akre – som jobber med både kreft og blodsykdommer.

– Vi er store innen kreftbehandling, med en stadig voksende avdeling, og et ambisiøst mål om å levere kreftbehandling til en lang rekke krefttyper og å oppnå bedre behandling og omsorg for pasienter. Hovedmålet er å sikre tidlig diagnose og behandling, noe som vil bidra til økt overlevelse. Det er også behov for et krafttak for pasienter i sen fase av sykdommen. Her forsøker vi å forstå resistensmekanismer for å kunne tilby effektiv behandling, påpeker hun.

For å kunne lykkes med dette er det nødvendig med et godt tverrfaglig samarbeid med akademia.

Økosystem av samarbeid

– Verden er uten tvil forandret etter pandemien. Men det har også gitt oss gode muligheter for å bygge nye eksterne partnerskap med flere og nye typer samarbeidspartnere.

AstraZeneca er blant annet med i den globale LungAmbition-alliansen som har ambisjon om å akselerere utviklingen innen lungekreftbehandling. Dette er et faglig samarbeid mellom AstraZeneca, pasientorganisasjoner og forskningsmiljø.

– Vi kaller det et økosystem, hvor styrken ligger i bredden av kompetanse.

Denne retningen har resultert i den svenske Nollvision Cancer, med et mål om å doble fem-års overlevelsen etter lungekreft.

– Denne visjonen etableres også i Norge, i samarbeid med klinikere, forskere, pasientforeninger innen lungekreft, Oslo Cancer Cluster og legemiddelselskapet Roche – alle med et klart mål om å øke overlevelsen til norske lungekreftpasienter. Covid-19 har lært oss mer om samarbeid, også med andre aktører, enn tidligere. Vi ser en økt mulighet for å benytte kunstig intelligens, registerdata, digitale løsninger for pasienter og hvordan man kan utvikle legemidler raskere enn tidligere, forklarer Akre.

– Å bidra til økt overlevelse kan oppleves som et veldig hårete mål, men med riktig og godt samarbeid kan vi komme i mål. Vi starter med lungekreft, men planlegger også å utvide til andre kreftformer.

Nødvendige livsstilsendringer 

AstraZenecas behandlingsområder er som nevnt delt i to avdelinger. I avdelingen som innebærer behandling av sykdommer urelatert til kreft (biofarmasøytika), er det også fokus på hele pasientreisen, beskriver Kristin Løseth, Medisinsk Direktør i AstraZeneca Norge.

– Det er viktig med tidlig diagnose og utredning av risiko for senere sykdommer. Da kan man motiveres til livsstilsendringer (kosthold, mosjon og eventuelt røykeslutt) og eventuell medisinsk behandling tidligere. Dette er spesielt viktig blant store folkesykdommer, slik som diabetes, hjerte-kar-, nyre- og luftveissykdommer, forklarer Løseth.

Behov for langvarig oppfølging

– Kronikere trenger systematisk oppfølging over tid, siden disse lever lenge med diagnosene sine. Her er det viktig at pasienter tar eierskap til sin egen helse, og lærer sin egen sykdom og nyttiggjør seg av den hjelp som er mulig. Her gjør pasientforeningen i dag en svært viktig jobb, og vil være en viktig stemme for pasientene fremover.

Løseth mener at vi i dag ikke har gode nok systemer til å fange opp endringer i pasienters helse på en god nok måte, og kapasiteten blir sikkert ikke bedre i årene fremover. Her bør digitale systemer, smarte systemer for oppfølging, innkalling og analyse bygges opp for å hjelpe både helsevesenet og pasientene til en bedre hverdag.

– Digitale løsninger kan eksempelvis sende automatiske invitasjoner til årlige kontroller, og man kan gjøre egenevaluering digitalt før man kommer til legen. Journalsystemet kan også flagge risikopasienter som trenger tettere oppfølging. Løsninger vi har sett under Covid-19 på andre områder kan bygges videre på for en mer automatisk og systematisk oppfølging, uten at det legger mer press på fastlegen – eller overlater til pasienten selv å holde styr på det.

Uansett hvilke tiltak som fremmes i behandling fremover, er budskapet klart fra Løseth:

– Mange av pasientene har mulighet til å leve lengre og bedre liv enn i dag.  Og jo tidligere du kommer inn med riktig diagnose og behandling, jo lenger kan du ivareta god helse.

Av Morten Risberg

Neste artikkel