Home » Fremtidens sykehus » De fleste av oss ønsker å bo hjemme når vi blir gamle – det krever tilrettelegging
Sponset

Vi står overfor en enormt voksende eldrebølge. Og de aller, aller fleste av oss ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Noe som krever at vi selv tenker gjennom dagens situasjon, og foretar eventuelle endringer som muliggjør dette. Vi har tatt en prat med to personer som vet mye om både alderdom og pleie, for å få noen gode råd til hvordan de som ønsker å bo hjemme lengst mulig, bør innrette seg for å muliggjøre dette.

Dag Rakli (80 år) er en tidligere lærer innenfor sykepleieutdanningen, og Lillian Reiten er sykepleier og leder av hjemmetjenesten hos Diakonhjemmet Omsorg.

Både Dag og Lillian har flere kloke råd å komme med rundt hvordan gryende eldre kan planlegge fremtiden, slik at de kan bo lengst mulig hjemme.

Vurder dagens bolig opp mot fremtidens behov

En av de tingene Dag Rakli mener er viktig å ta en grundig evaluering av, er dagens bosituasjon. Er dagens bolig egnet å bo i når man blir gammel og helsen svikter?

Lillian Reiten er enig.

– Vi i hjemmetjenesten ser ofte at eldre kunne blitt boende hjemme mye lengre hvis boligen de bor i hadde vært bedre tilpasset den nye helsesituasjonen de har havnet i, sier hun.

Dag tok, sammen med kona, en runde hvor de vurderte dagens bosituasjon opp mot det å bli gammel. De bodde da i en stor enebolig på Kjelsås. En bolig det ville vært særs vanskelig å vedlikeholde og bo i hvis helsen skulle svikte.

– Vi bestemte at både det å ha en lettstelt bolig og avstand til barna var viktige faktorer når vi skulle velge en ny bolig å bli gammel i, sier han. Vi ville ikke bo mer enn 20 minutters kjøretid unna barna våre. På den måten ville det bli lettere både å få, og dra på besøk.

De solgte dermed eneboligen på Kjelsås og kjøpte seg en fantastisk flott leilighet med alt på ett plan og glimrende utsikt. Et steinkast unna yngste datter og flere barnebarn.

Vil du vite mer om hjemmetjenesten hos Diakonhjemmet Omsorg? Trykk her!

Hold kontakten med venner

Ensomhet er en av de største utfordringene innenfor helse og omsorg.

– Ensomhet kan føre til at man begynner å slurve med måltider, eller at man velger å spise hurtigmat som ikke inneholder nok næring, fordi det er så kjedelig å spise alene, sier Lillian.

– Eller at man ikke lenger bryr seg om egen hygiene fordi man ikke møter andre mennesker, skyter Dag inn.

Og da er man på en farlig vei.

– Kognitiv svikt, under- og feilernæring samt manglende hygiene er hyppige årsaker til at eldre ikke lenger kan bo hjemme, sier Lillian.

Derfor er både Dag og Lillian opptatt av at man opprettholder kontakten med sine venner og tidligere naboer.

– Jeg har fortsatt god kontakt med alle jeg kjenner på Kjelsås, sier Dag. Vi møtes jevnlig for ett parti sjakk.

Diakonhjemmet Omsorg har, som et ledd i sin fremtidstenkning, opprettet et prosjektarbeid der de blant annet arbeider sammen med Sanitetskvinnene for å bistå med kontakt og aktivitet.

Dag Fagerli og Lillian Reiten. Foto: Oddvar Meyer

Dess tidligere behov blir fanget opp, dess bedre

Lillian sier at pårørende og friske partnere må også bli flinkere til å gi beskjed når de opplever at ting begynner å skli ut.

– Og her har helsetjenesten også et ansvar, sier hun, tydelig mer engasjert i stemmen.

Fremtidens helsearbeidere må bli opplært i å ta signaler tidlig slik at man kan iverksette tiltak så tidlig som overhodet mulig.

– Dess tidligere man kan fange opp små endringer hjemme hos en pasient, dess mindre tiltak kreves for å rette opp i utfordringen, sier hun videre.

Dette er noe Diakonhjemmet Omsorg er veldig opptatt av å lære sine ansatte.

Lillian sier hun hele tiden er interessert i å finne de gode sykepleierne og vernepleierne.

– Ring meg hvis du er en helsefagarbeider som liker å yte ekstra god service, oppfordrer hun. Her hos oss får du gode arbeidsforhold.

Lillian kan også fortelle at hjemmetjenesten samarbeider med ulike samfunnsgrupper for å kunne yte en best mulig hjemmetjeneste.

– Vi har et godt samarbeid med muslimske miljø, skeive miljø, menigheter og ulike nasjonaliteter, sier hun.

Ta vare på minner

– Jeg har vært veldig bevisst på å samle på minner, sier Dag på spørsmål om hvilke andre tiltak som han mener er viktig for å kunne bo hjemme, lenge.

– Minner hjelper hjernen å huske hvem og hvor man er. Hvert eneste rom i leiligheten vår er innredet med dette i tankene. Uansett hvor jeg oppholder meg i leiligheten blir jeg minnet på det livet jeg har levd. Det gir meg trygghet, sier han avslutningsvis.

Diakonhjemmet Omsorg

Diakonhjemmet Omsorg tilbyr både den lovpålagte hjemmetjenesten som blir tildelt etter vedtak i Oslo Kommune, i tillegg til andre tjenester som kan spenne fra vindusvask til kinobesøk, tur til frisøren og bursdags- og hageselskap for å nevne noe.

Dette er tilleggstjenester som de eldre selv, eller deres pårørende, kan kjøpe ved siden av den lovpålagte, vedtaksbaserte tjenesten fra kommunen.

Diakonhjemmet Omsorg har som mål å være helt i front når det kommer til nytenkning og innovasjon, og er derfor med på mange ulike spennende prosjekter. Et eksempel er prosjektet «Spisevenner». Prosjektet Spisevenner ble startet av Diakonhjemmet Omsorgs hjemmetjeneste som inviterte Sanitetskvinnene til et fellesprosjekt, finansiert av Helsedirektoratet for å redusere ensomhet.

Videre ønsker Diakonhjemmet Omsorg å være innovativ når det kommer til velferdsteknologi ved eksempelvis å tilby tjenester i hjemmet som tidligere krevde at man oppsøkte lege eller sykehus.

Diakonhjemmet Omsorg kan nås på diakonhjemmet.no/hjemmetjenester eller telefon +47 418 65 113

Av Oddvar Meyer

Neste artikkel