Samfunnet går i retning av å bli heldigitalisert og mange bransjer har kommet langt med digitaliseringsarbeidet. Helsesektoren henger etter i utviklingen, men er i ferd med å våkne.
Den norske helsesektoren preges av mange gamle teknologiske systemer, mye gammelt medisinskteknisk utstyr samt tunge datasystemer og IKT-infrastruktur som trenger oppgradering eller bør skiftes ut.
– Helsesektoren henger etter bransjer som for eksempel reiselivsbransjen og finansbransjen på dette området, for der har utviklingen gått mye raskere. Imidlertid har vi sett et taktskifte i utviklingen de siste årene. Flere har blitt opptatt av digitalisering i samfunnet som helhet, og det samme gjelder i helsesektoren, hvor både sykehus og kommuner har blitt mye mer opptatt av å ta i bruk nye teknologiske verktøy enn de var tidligere. Så forståelsen av at dette er viktig er mye større i dag, forklarer Nard Schreurs daglig leder for Ehin AS og direktør for e-helse og smart tech i IKT-Norge.
Nard Schreurs
Daglig leder for Ehin AS og direktør for e-helse og smart tech i IKT-Norge
Litt for sakte
Det er mange som arbeider med digitalisering i helsesektoren. Både i helseforetak og kommuner, men også i det private næringslivet hvor mye av innovasjonen foregår og hvor stadig flere start-ups innen helseteknologi ser dagens lys. Snart kommer det også en stortingsmelding om helsenæringen.
– Stortingsmeldingen kan bli viktig siden den sannsynligvis også vil bidra til å støtte opp under norske selskaper som driver med innovasjon og utvikling av IT-systemer. Da kan vi kanskje få nye, gode løsninger som er kortreiste og er laget av aktører som forstår de norske forholdene. Derfor kommer vi helt sikkert til å se mange store teknologiske fremskritt i helsesektoren, men det går litt for sakte, sier Schreurs.
Gammelt utstyr og gamle systemer er til hindrer for ny innovasjon, derfor er det mye som må byttes ut for å skape ønsket utvikling.
– Dette er en viktig premiss for vi hører ofte at det er problemer å få til ny innovasjon fordi systemene som utgjør plattformen som de nye løsninger skal bygges på ikke er på plass, tilføyer han.
Situasjonen er ikke svart
På enkelte områder har Norge vært i front av utviklingen når det kommer til innovasjon i helsesektoren. Eksempler er eResept og kjernejournal som er innført på en måte andre land drømmer om. Riktignok er nytteverdien av kjernejournal omstridt, men rent teknologisk og organisatorisk er løsningen et fremskritt.
– Det er mye som ligger til rette for at vi kan få til en vellykket digitalisering. Vi har en god infrastruktur, en befolkning som er teknisk moden og kompetente utviklermiljøer. Så hvis vi blir enige om å sette i gang har vi alle muligheter til det. Vi går i retning av et heldigitalisert samfunn og da må også helsesektoren med, sier Schreurs.
Et nordisk samarbeid
Rundt omkring i verden gjøres det mye innovasjon innen helse. Hvis Norge vil være med må vi både ha et helseperspektiv og et industrielt perspektiv.
– Utviklingen har startet, men hvis vi vil ha norske selskaper og start-ups til å delta i denne utviklingen må vi arbeide raskere. På mange andre områder har vi sett at store internasjonale selskaper bestemmer mye over våre dagligliv, det samme kan vi se på helseområdet, nemlig at selskapene blir så store og har så mye data om oss at det blir vanskelig å konkurrere med dem.
Nå er tiden inne til at vi slutter å tenke lokalt, regionalt og lager egne særnorske systemer. Vi må samarbeide internasjonalt med de nærmeste landene rundt oss for å finne de beste løsningene. Vi blir rett og for små hvis vi står alene, avslutter Schreurs.
Av: Tom Backe, [email protected]