Persontilpasset medisin er en mer målrettet medisin som angriper årsaken til sykdom. Dette har revolusjonert måten vi behandler sykdommer på. Likevel er det en del hindringer i systemet, før persontilpasset medisin kan utvikles og implementeres i Norge.
– I dag skjønner vi biologien på en helt annen måte. Vi har bedre sykdomsforståelse. Er det et molekyl eller en reseptor eller en kanal som ikke fungerer, så gir man målrettet behandling rett mot de genene eller genproduktene som forårsaker problemet, sier Monica Larsen, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien (LMI).
Henger etter med diagnostikken
– For å kunne gi målrettet medisin, må man først gjøre en diagnose som fanger opp endringene som forårsaker sykdommen. Vi må ha en diagnostikk som gir kunnskap på et genetisk eller molekylærbiologisk nivå, og vi må ha laboratorier og utstyr til å gjennomføre tester. Innen kreftområdet, er man ledende på dette, men helsetjenestene for folk flest har ikke kommet skikkelig i gang, sier Larsen, og legger til at vi har en relativt sterk kunnskapsbase i Norge, men at vi har ligget etter andre land i å få rullet ut diagnostikken.
– Vi har hatt både forskningssentrene og sykehus der det er mulig å gjøre diagnostikk lenge, men vi har ikke hatt en nasjonal standard. Heldigvis rulles dette ut i Norge nå, sier hun videre.
Monica Larsen
Seniorrådgiver i Legemiddel- industrien
Gammeldags innkjøpssystem
I Norge har vi et kvalitetsbasert innkjøpssystem, der staten kjøper opp legemidler på vegne av oss alle. Det er krav om kostnadseffektivitet, og dokumentasjon som viser kostnader og nytteverdier må legges ved søknader om refusjon fra den norske staten. Problemet er at modellene for kost-nyttevurderingen er basert på en empirisk legemiddelvurdering, og er ikke like godt egnet til å håndtere dokumentasjonsgrunnlag med små pasientgrupper.
– Persontilpasset medisin er mer komplisert sammenlignet med eksisterende behandlingsmetoder. Med dagens system, evner vi ikke å ta i bruk disse viktige innovasjonene, sier Larsen.
– Norge tar mål av seg å være et velferdssamfunn som kan tilby den beste behandlingen, men vi sliter veldig med å få et innkjøpssystem som åpner for den typen behandling. Debatten har gått på pris i stedet for hvordan vi skal nærme oss en gradvis utvikling, og finne en introduksjon for disse legemidlene og denne behandlingen, sier hun.
God samfunnsøkonomi
Larsen forteller at den målrettede behandlingen har ført til at vi kan adressere og behandle sjeldne sykdommer som MS, blindhet som skyldes en gendefekt, og kreft.
– Kreft er nå i mange tilfeller en kronisk sykdom man kan leve med. I stedet for å være en belastning på trygdebudsjettet, kan man være en bidragsyter. Det betyr mye for hver pasient, men også for kostnadsbyrden for samfunnet, sier hun og legger til:
– Kortsiktige besparelser ved ikke å ta i bruk ny teknologi, kan bli dyrt for en helsetjeneste som må omstilles.
Av Marte Frimand