Helse- og omsorgstjenester er risikovirksomheter på linje med oljebransje og luftfart. Men tas sikkerheten på samme alvor?
Av: Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund
Etter åtte år med nasjonal dugnad for pasientsikkerhet er det nå slutt. 2018 var det siste året for Helsedirektoratets pasientsikkerhetsprogram. Nå er vi over i en ny tidsepoke der vi er over i ordinær drift på dette området. Videre oppfølging skal skje lokalt i virksomhetene. Det er ikke helse- og omsorgstjenestene modne for. Jeg skal forklare deg hvorfor.
Målet med pasientsikkerhetsprogrammet var å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Gjennom programmet har mye bra blitt gjort for pasientsikkerheten, men det er fortsatt store utfordringer knyttet til pasientsikkerhetskultur, noe man får bekreftet i resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i sykehusene (ForBedring 2018). Andelen sykehusopphold med uønskede hendelser som har ført til pasientskader har ligget stabilt på cirka 13 prosent siden 2012. Bak tallene finner vi konkrete hendelser knyttet til forveksling av legemidler, manglende bruk av sjekklister, blod gitt til feil pasient, feil bruk av avansert medisinsk teknisk utstyr og uønskede hendelser under svangerskap, fødsel og barseltid.
En kartlegging NRK har gjort viser at fra 2014 til 2018 døde 14 pasienter etter sykehusfeil, som kunne vært unngått dersom det hadde blitt benyttet rutiner eller prosedyrer, som ble brukt andre steder på samme sykehus eller ved andre norske sykehus.
Det er et stort potensial for læring på tvers av avdelinger og sykehus, noe meldeordningen for spesialisthelsetjenesten la til rette for. Totalt ble 27 læringsnotater skrevet av Helsedirektoratet på bakgrunn av hyppig innmeldte hendelser til meldeordningen. Siden 2012 har helsepersonell ved sykehusene anonymt kunnet melde inn hendelser som førte til eller kunne ha ført til betydelig skade på pasient.
Meldeordningen ble imidlertid avviklet med virkning fra 15. mai i år. Sykepleierforbundet har i likhet med opposisjonen på Stortinget protestert mot nedleggelsen. Før meldeordningen ble opprettet ble det diskutert mulige årsaker til underrapportering i helsetilsynets varslingssystem, og redselen for represalier ble pekt på som en mulig årsak. Meldeordningen var anonym og hadde læring og forbedring som formål. Det medførte en femdobling i antall meldinger sammenlignet med statens helsetilsyns tidligere ordning.
Meldeordningen er nå erstattet av undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) og Statens helsetilsyn og fylkesmennene, som nå også skal motta varsler om alvorlige hendelser fra kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette høres vel og bra ut, men UKOM skal behandle 20 alvorlige saker i året og er derfor ikke en reel erstatning for meldeordningen, som mottok nærmere 10 000 meldinger per år. Tallene taler for seg, men ordningen hadde uforståelig nok ikke livets rett.
Helseminister Bent Høie innrømmer at det fortsatt er store utfordringer med pasientsikkerhet og kvalitet. Da er det underlig å være vitne til at både meldeordningen og pasientsikkerhetsprogrammet nå har blitt avviklet. Det tar tid å videreutvikle gode tjenester og det var klart rom for utvikling av meldeordningen. Og det er nettopp her løsningen ligger; i forbedring og videreutvikling, ikke i avvikling. På sikt kan det se annerledes ut. Med gode rutiner og kultur for pasientsikkerhet, og ikke minst gode resultater, kunne pasientsikkerhetsprogrammet og meldeordningen blitt avviklet. Men vi er ikke der nå.