Vårt moderne og høyteknologiske samfunn er helt avhengig av satellittdata. Internasjonal kommunikasjon, navigasjon og tidsynkronisering av finansielle transaksjoner er bare noen av de områdene hvor vi i økende grad er avhengige av infrastruktur i verdensrommet.
Norge er en romnasjon. Det er det ikke alle som er klar over. Norge har mange høyteknologiske bedrifter som leverer til det europeiske og internasjonale rommarkedet. Omsetningen er over sju milliarder i året. For norsk romindustri er det Europa som er hjemmemarkedet. Norge er medlem i Den europeiske romorganisasjonen, ESA, og det er gjennom dette medlemskapet og nasjonale privat-offentlig samarbeid vi har utviklet en konkurransedyktig rombransje. Den norske rombransjen er nisjeorientert rundt en rekke teknologier, og dekker et bredt spekter fra oppskytningsraketter, satellitt- instrumenter og komponenter, til telekommunikasjon, navigasjon, overvåkning og andre tjenester basert på satellittdata.
Europas første utskytningsbase
Norge er i ferd med å ta et langt skritt videre som romnasjon; det jobbes med å bygge europas første utskytningsbase for småsatellitter på Andøya Space Centre. Utviklingen innen småsatellitteknologi gir mulighet for å etablere rominfrastruktur og tjenester til en lavere kostand enn det som har vært tilfelle til nå. For å realisere dette potensialet må det etableres større kapasitet innen satellittoppskyting enn det verden har i dag. Norge og Andøya er spesielt egnet som sted for rakettoppskytning i Europa; oppskytningen vil foregå over hav og det er lav flytrafikk i området.
Romvirksomhet er en teknologintensiv næring. For at Norge skal forsvare sin posisjon og utvikle seg videre som romnasjon er det viktig at bransjen har tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Rombransjen er ikke alene om å etterspørre teknologer, ingenører og fysikere. Vi konkurrerer med mange samfunnsviktige sektorer om disse menneskene.
Realfag og matematikk er viktig
Som nevnt er vårt moderne samfunn et høyteknologisk samfunn. For videre utvikling og vekst er det avgjørende at det satses tungt på realfag og matematikk på alle trinn i utdanningen. Det er ikke bare for nisjevirksomheter dette er viktig; realfag, matte og fysikk er byggesteiner i samfunnet vårt. Norge er avhengige av matematikere, ingeniører, IT-arkitekter, fysikere og andre som er gode innenfor teknologi og naturvitenskapene. I utdanningsdebatten er det viktig at samfunnets avhengighet av de såkalte STEM-fagene (Sciences, Technology, Engineering og Mathematics) løftes opp og fram.
Romvirksomheten er i store endringer nå; alt blir mindre, raskere og billigere i et høyt tempo. Satellitter som veier et tonn og oppover erstattes av en sverm av satellitter som veier fra så lite som ti kilo. Kostnaden for å sende instrumenter opp i verdensrommet blir lavere og enklere. Adgangen til verdensrommet er større enn noen gang og vi har bare sett starten av tjenester som er basert på rominfrastruktur.
For at Norge skal ta større markedsandeler i det raskt voksende internasjonale rommarkedet er det en forutsetning at bedriftene har tilgang til smarte hoder med teknisk-naturvitenskaplig kompetanse og entusiasme.
Nasjonal kontroll
Norge er et lite land og det gjør oss sårbare når verden blir mer teknologisk og mer internasjonal. Det koster å være selvforsynt med samfunnskritisk teknologi, og det ikke sikkert vi skal være selvforsynt på alle områder. Men vi må ha nasjonal kontroll. Å bruke satellitter til å overvåke havområdene, sikre kommunikasjon i nordområdene, ha sikre kommunikasjonsløsninger i krisesituasjoner og lignende krever kostbar infrastruktur. Det er to forhold som er viktige for at vi skal kunne ha nasjonal kontroll på viktig infrastruktur; at vi har kompetanse nasjonalt til å utvikle det vi trenger og at det er en politisk vilje til at vi skal ha det.
Av Eline Oftedal, Daglig leder i NIFRO