Han kom fra kommunikasjonsteknologi og tok bakveien inn i legemiddelindustrien. Amgens italienske landsjef, Marco Forestiere, gir Norge og norske helsepolitikk toppkarakter, men savner særlig to ting – bedre kommunikasjon og mer teknologi.
– I motsetning til mitt hjemland Italia, har Norge klart å redusere
kostnadene til medisiner betydelig, samtidig som man har sikret god
tilgang til medisiner. Retningslinjene fra 2004 har utvilsomt vært
konsistente og riktige for tiden som ligger bak oss, sier Marco
Forestiere, landsjef for Amgen i Norge.
Italieneren startet i jobben for nesten et år siden, men koronapandemien har ført til mye fjernledelse fra Italia. Fra i sommer har imidlertid Marco vært på plass i Norge med kone og sine tre døtre, med leilighet på Fornebu og jobb i Vika i Oslo.
– Min kone lærer norsk, og planlegger å finne seg en jobb etter hvert. Mens andre land snakker mye om work-life-balance, er den en realitet i Norge. Vi er også betatt av norsk kultur, og ser frem til endelig å få reise litt ut av Oslo og oppleve norsk natur, sier Forestiere.
Covid-19 har hittil satt en effektiv stopper for de fleste aktiviteter så langt, og forsinket etableringen i Norge. Forestiere elsker å stå på snowboard og dra ut i naturen, og forsøker å ta de klimavennlige grepene han kan.
– Norge har en grønn livsstil og store ambisjoner om å kutte forurensning, og mitt lille bidrag er i hvert fall å ikke ha bil. Når du jobber med helse, ligger det nært å tenke miljø, fordi forurensning skaper så mye sykdom, sier han.
Behov for endring
Etter ett år som leder for et legemiddelselskap i Norge, har han fått god innsikt i Stortingsmelding nr. 18 (2004-2005), «Rett kurs for riktigere legemiddelbruk», som skulle gi pasienter rask tilgang til effektive legemidler, legge til rette for forskning og innovasjon, og styrke legemiddelindustrien i Norge.
– Myndighetene har sikret god tilgang til medisiner og hatt god kostnadskontroll. De andre målsettingene har kanskje slått til i noe mindre grad. Risikoen nå er at man låser seg fast i gamle modeller, og at det vil gå utover kvaliteten man leverer til pasientene. Vi trenger nye modeller, hvor myndighetene sikrer seg kostnadseffektivitet og -kontroll ved å betale for faktiske resultater i hvert enkelt tilfelle, og ikke stykkpris per enhet medisin, sier Amgens landsjef.
Bedre kommunikasjon er en forutsetning for bedre metoder og løsninger, mener han.
– Det er med en smule frustrasjon jeg ser hvor god infrastruktur Norge har for data, som det nasjonale kreftregisteret, men uten at industrien har dataene tilgjengelig. Har du for eksempel en ny medisin, og du trenger tilgang til et datasett som er relevant for å måle resultater, får du ikke det i Norge. Med tilgang til dataene kunne industrien forbedret kvaliteten på tilgjengelige data, og vi kunne hatt langt mer effektive prosesser når nye medisiner blir tilgjengelige.
– Helseministeren evaluerer nå nye metoder, og er klar over at nøkkelen ligger i ny metodikk. Retningen og signalene er gode, nå må vi bare fortsette å intensivere dialogen, og bygge partnerskap mellom offentlige og private aktører, sier han.
Forsinkelse på nye medisiner
Forestiere er bekymret for at Norge fremover ikke vil klare å godkjenne nye medisiner like fort som de blir utviklet.
– Jeg ser en forsinkelse i godkjenningen av nye medisiner i Norge. Forskning og utvikling rundt nye molekyler har virkelig skutt fart, og årlig har vi nå rundt 120 molekyler som starter godkjenningsfasen. Sammenlignet med de 70 medisinene som var i prosess i Norge i 2018-2019, innebærer dette en dramatisk vekst vi må ta unna for, sier Forestiere.
Med internasjonal erfaring fra USA, Tsjekkia og hjemlandet Italia, ser han åpenbare forbedringspunkter i Norge i samarbeidet mellom helsevesen, myndigheter og legemiddelindustrien.
– Norge har utvidet kapasiteten for å godkjenne nye medisiner, men likevel blir man hengende etter. Løsningen er neppe å øke bemanningen i helsebyråkratiet i det uendelige, men bedre effektiviteten i systemet. Investeringene i digitale plattformer og helseinfrastruktur er riktige, men penger er ikke alt. Hvis vi beholder et regelverk som bremser digitaliseringen, går vinningen opp i spinningen. Vi må åpne kanalene for å oppnå effektivitet, og heller justere underveis hvis noe ikke fungerer, sier Forestiere.
Han peker på hvordan samarbeidet fungerer i Danmark, og at frykten for legemiddelindustrien kan vokse seg vel stor i Norge.
– Danmark har vist at et samarbeid mellom offentlige og private aktører er mulig. Der samarbeider det offentlige med legemiddelindustrien, uten at det går utover kostnadskontrollen i helsevesenet. Vi er de samme der som vi er her, understreker han.
Innovativ prising
Et viktig spørsmål Forestiere mener det haster å løse, er innovativ prising. For at pasientene ikke skal bli skadelidende, bør vi finne løsninger før heller enn senere, sier han.
– Jeg tror veien å gå er å sette krav til effekten av medisinen. Du måler effekten gjennom virkelighetsdata, og betaler for resultatet. Når vi går mot molekyler som målretter veldig små grupper av pasienter, må vi tenke nytt. De nye molekylene passer ikke inn i gårsdagens prismodeller. Myndighetene bør betale for verdien man skaper for pasientene, mener Forestiere.
Når man skal prise effekt og resultat, er Amgens Norgessjef også opptatt av å bruke riktige parametere.
– Hvis vi velger å bare måle sluttresultat, bommer vi på målet. Hvis en medisin forbedrer neste behandling, og gjør neste medisin mer effektiv, hvordan priser vi det? Vi må kunne sette mellom-mål, som korrelerer med det endelige resultatet.
Se internasjonalt
Forestiere mener vi kan finne gode modeller internasjonalt som man kan ta utgangspunkt i når helse-Norge skal moderniseres.
– Sverige har vi absolutt noe å lære av når det gjelder innovativ prising, i sin måte å se på medisin og kostnader. På andre områder, som å tiltrekke seg forskning og kliniske studier til Norge, og for offentlig-privat samarbeid, kan vi lære av Danmark. Finland er gode på telemedisin, og vi har i Norge et stort uutnyttet potensial for å bruke teknologi. Covid-19 har vist at vi kan ta ny teknologi i bruk raskt, når vi bare må.
– Personlig mener jeg Norge også kan lære av Italia, selv om det kanskje er å banne i kirken. Italia var dårlige på kostnadskontroll, men har vært gode på innovasjon i godkjenningen av nye medisiner.
Selv ønsker han også å gjøre en jobb for legemiddelbransjen i Norge, men er redd tiden blir for knapp.
– Vi som jobber internasjonalt blir gjerne værende i et land i tre-fem år. Bransjeforeningen for legemiddelindustrien har hittil ikke tatt opp noen i styret med mindre enn tre års fartstid i Norge. I så fall har man lite tid igjen til å utrette noe, sier Forestiere.
Ikke la frykten styre
Hans viktigste ambisjon er å bidra til bedre samarbeid mellom myndigheter, helsesektoren og helsenæringen.
– Vi har felles mål og ønsker å gå i samme retning, men vi må komme sammen. Hvis vi fortsetter som i dag, hvor byråkratenes frykt for å bli lurt av legemiddelindustrien blir styrende, blir nye og bedre løsninger satt på vent. Samtidig fortsetter bare behovene å øke.
– Vi blir aldri helt enige, men dialog fjerner i hvert fall en del fordommer, slik at man forstår at man ikke står så langt fra hverandre. Jeg er italiener, og du vet hvordan vi er: Vi diskuterer mye og høylytt, og vet du hva? Det er ikke så farlig.
Av Amgen