Som emballasje til mat, kan plast være mer bærekraftig enn glass, metall og papir. Dette forutsetter riktignok en god infrastruktur i samfunnet for innsamling og gjenvinning av plast.
– Vi mener plastemballasje til mat er det beste med hensyn til bærekraft, for det at vi kaster så mye mat, er den største utfordringen for miljøet. Plastemballasje er høyteknologiske produkter, som for eksempel kan være en skreddersydd plastemballasje til pølser, som er vakuumpakket slik at ikke karbon eller oksygen kommer inn og man forhindrer fuktighet og bakteriell vekst. Maten får lang holdbarhet. Plasten er også veldig lett i vekt og er kompakt. Tidligere brukte vi for eksempel glassflasker, men energikostnaden på glass er stor både på produksjon og frakt. Plastflasker blir for eksempel blåst opp rett før bruk, så vi har plass til tjue ganger flere flasker av plast, enn glass, på en lastebil. Dette reduserer trailertrafikken på veien og forbruk av drivstoff, sier markedssjef Ole Jan Myhre i Norner, som forsker og utvikler plastprodukter.
Ole Jan Myhre
Markedssjef i Norner
Stort matsvinn
I Norge blir mer enn tre hundre tusen tonn mat kastet hvert år, noe som egentlig er uholdbart sett ut fra et bærekraftperspektiv. Det brukes enorme ressurser på å produsere mat og derfor er god emballering viktig. God emballering gir maten betydelig lengre holdbarhet, og når den er fersk og frisk, vil forbrukere i større grad spise maten. I dag er det slik at matproduksjon i seg selv står for mye høyere utslipp av drivhusgasser og krever mer ressurser, enn det selve emballasjen gjør.
– Produksjonen av glass og metaller er svært kraftkrevende. Man behøver med andre ord svært mye energi som i stor grad baserer seg på fossile ressurser i verden, som igjen betyr høye utslipp av CO2. Både papir og plast har vesentlig lavere energiforbruk. Plastens fordel er at den tåler fuktighet, har lav vekt og bruker aller minst energi for produksjon. Siden plast har lavest energiavtrykk blir plast også det billigste materialet å benytte i et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier han.
Uheldige konsekvenser med plast
Det er flere uheldige konsekvenser med plast i verden. Det er blant annet for mye plastavfall i havet. Dette skyldes først og fremst mangelfull håndtering av avfallet, som er et problem i Norge og Europa, men et enda større problem i for eksempel Asia og Afrika, hvor utviklingen av infrastruktur for avfall har kommet kortere. En del peker på at man burde ha plast som brytes ned i naturen, men dette er ikke noe alternativ for forsøpling og plast i havet i dag.
Må øke innsamling og gjenvinning
Politikerne i Europa har nå bestemt seg for at ressursene i samfunnet må tas bedre vare på for å gjøre samfunnet mer bærekraftig. Bruk og kast hører derfor fortiden til. Nå skal det etableres en sirkulær økonomi hvor materialer blir tatt vare på og gjenvunnet.
– Vi er veldig bekymret for plast i havet, det er dramatisk. Norge har fremmet dette problemet i FN som har gitt en global målsetting om å stanse utslipp av plast til verdenshavene. Dette arbeidet er viktig og de fleste land må redusere plastavfallet. Det må de gjøre ved å bedre infrastruktur på innsamling og gjenvinning av avfallet. I Norge samler vi inn så mye som over 95 prosent av plastemballasjene, sier han.
Plasten som samles inn i Norge går til gjenvinning og produksjon av nye plastprodukter eller til energi og varme.
Av Marius Morstøl Jenssen, [email protected]