Teknologi og digitalisering kan løse mange utfordringer både i helsevesenet og offentlig sektor. Når mindre tid går til dokumentasjon, frigis tid som kan brukes på andre oppgaver.
Administrative oppgaver og dokumentasjon tar mye tid for mange yrkesgrupper. Løsningen på denne utfordringen er talegjenkjenning, ifølge salgsdirektør Jacques Svarverud i Omilon.
– Omilon tilbyr talegjenkjenning og AI-løsninger som lar deg dokumentere raskere og med bedre kvalitet. Vi snakker tre til fire ganger raskere enn vi skriver, og det potensialet kan du få utnyttet til det fulle ved å skrive med stemmen, sier han.
Alle sykehus
Omilon har en nasjonal avtale, og talegjenkjenningen deres brukes nå ved alle sykehus i Norge. Totalt benytter 6-7000 leger løsningen, og i tillegg brukes den av 5-600 utenfor sykehusene.
– En ting er at det er enklere og raskere å skrive med stemmen, men vi har også fått tilbakemeldinger om at det er mindre belastende på nakke, skuldre og rygg. Mange opplever det som en langt mer behagelig måte å jobbe på, særlig de som har mye dokumentasjonsarbeid, sier han.
Mange fagfelt
Dermed får både leger, sykepleiere, fysioterapeuter og andre unna de administrative oppgavene raskere og frigir på den måten mer tid til kjerneoppgavene sine.
– Men vi ser at talegjenkjenning kan være til nytte for mange utenfor helsevesenet også. Saksbehandlere, barnevernspedagoger og politi er andre yrkesgrupper som bruker mye tid på dokumentasjon. Dette er kjempeviktig og helt nødvendig arbeid, men de fleste ønsker heller å bruke mer tid på andre arbeidsoppgaver, sier Svarverud.
Han mener det ligger et stort potensial i å bruke løsningen i mange fagfelt.
– Både i form av å gjøre dokumentasjon, men også talestyring av applikasjoner for utfylling av skjema eller prosedyrer som er en naturlig del av det å jobbe med IT-systemer eller fagsystemer, sier han.
Uante muligheter
Man går også i retning av å gjøre mer enn bare talegjenkjenning, men også språkforståelse.
– Det vil si at man kan bruke teknologi som lar deg tolke den teksten du har produsert og der man kan lage smarte AI-løsninger med hva denne teksten handler om på toppen av den talegjenkjente teksten, sier han.
Det kan eksempelvis være en assistent som hjelper deg med å sørge for at du har fylt ut alt du skal i et skjema i henhold til bestemte krav i en sektor eller som kommer med tips om hva som er riktig behandlingskoder basert på det sykdomsforløpet du har beskrevet.
– Mulighetene rundt dette er uante, sier han.
Bra på norsk
Tidligere har talegjenkjenning og AI i hovedsak fungert på store verdensspråk, men nå er løsningen også svært god på for eksempel norsk.
– Vi har fått på plass en ny generasjon talegjenkjenning bygget på seneste avanserte AI-teknologi og dype nevrale nett. Det gir et kvantesprang i gjenkjenningskvalitet allerede fra start for brukerne våre, sier han.
Systemet har et skjelett bestående av rundt 200.000 ord, men det lærer seg stadig nye. Det gjør at løsningen blir bedre jo mer den brukes.
– Den er enkel å bruke, og det er bare å ta opp mikrofonen og starte å skrive med stemmen, sier han.
Færre hender
Dette er svært gunstig også med tanke på sykefravær. Utbrenthet hos helsepersonell er et økende problem i hele verden – også i de nordiske landene.
– Ifølge en studie utarbeidet av den amerikanske ideelle organisasjonen HIMSS er helsepersonell i en rekke land under stort press og risikerer å bli påvirket av stress og klinisk utbrenthet. Økte administrative oppgaver og registrering av strukturert data, trekkes frem som faktorer som i stor grad bidrar til dette, sier Svarverud.
Han understreker at det er liten grunn til å tro at mengden dokumentasjonsarbeid blir mindre med årene. Tvert imot.
– Det blir mer som skal dokumenteres og færre hender til å gjøre det. Da er vi avhengig av gode teknologiske løsninger, som denne, avslutter han.