Tradisjonell ventilasjon i skoler, sykehus og kontorbygninger bruker store mengder energi på å frakte gammel og ny luft gjennom hundremetervis av rør. Det gjør ikke desentrale ventilasjonsanlegg.
– Å forklare desentral ventilasjon er fryktelig enkelt: ett rom, én ventilasjonsenhet, helt uten rør, som frakter brukt og frisk luft omkring. Vi snakker om to hull i veggen og strøm, som driver luften ut og inn, forklarer Kjell Erik Oseberg, salgssjef i Airmaster. Som om det skulle fordre noen forklaring, men kollega Thomas Pettersen følger opp:
– Veldig mye av energien i sentrale installasjoner går med til frakt av luft, ofte gjennom flere hundre meter lange spirorør. En annen fordel med det desentrale alternativet, er at du kun ventilerer rommene som faktisk trenger det. Det kan du naturligvis også med sentrale anlegg, ved å styre forskjellige spjeld, men anlegget må likevel gå på ganske høy kapasitet, for å frakte luft til hele bygningen. Da kan man jo spørre seg om gevinsten.
Kjell Erik kan dessuten fortelle at desentral ventilasjon gjør det lettere å overholde brannforskriftene:
– Du trenger jo ikke brannspjeld, som anlegg med ventilasjonsrør er pålagt.
Ideelt for rehabilitering
– Vi er kanskje ikke så kjent i Norge, men har i 30 år drevet med desentral ventilasjon i Danmark, der vi har hovedkontor sør for Ålborg. Her har vi fire produksjonsfasiliteter og et test- og utviklingssenter, som tester både luft og lyd, der utetemperatur kan settes ned til -30º C, for å måle konsekvensene for inneklima. Det gjør vi i samarbeid med Universitetet i Ålborg, Sintef og andre forskningsinstitusjoner, fortsetter han.
Airmaster består i dag av rundt 200 ansatte i Europa, og har til nå solgt over 105 000 desentrale ventilasjonsanlegg, en sektor selskapet dominerer, og har i 15 år vært på plass med mange installasjoner i Norge.
– Her i landet har det gått mye i modulmarkedet, typisk brakkekonstruksjoner og paviljonger, ikke minst for barnehager og skoler. Siden vi leverer enhetene våre til modulprodusentene, er vi ikke like kjent utenfor det markedssegmentet, som er synd, når vi ser på de positive effektene desentral ventilasjon har, også for eksisterende bygningsmasse. Derfor kommer rehab-markedet til å bli stort for oss fremover. Her kommer produktet virkelig til sin rett, for det blir helt unødvendig å erstatte gamle luftkanaler med nye, sier Thomas, og Kjell Erik tilføyer:
Desentral ventilasjon er perfekt for barnehager og klasserom. Foto: Airmaster
– Samtidig ser vi at energi er blitt et hett tema, og der har jo vi et sterkt kort i ermet, jamfør all strømmen som ellers går med til frakt av luft, og at du kun bruker anlegget der og når det trengs. Med en desentral løsning kan en skole montere anlegg i tre klasserom nå, og tre i februar, slik at investeringen kan fordeles på to budsjettår, og ikke i én jafs.
Svært strømbesparende
– Det er også mange måter å sette opp enhetene på, med sensorer som måler ute- og innetemperatur, tilstedeværelse i rommet og CO2-konsentrasjon, pluss at det for eksempel kan settes opp til å ta inn frisk luft nattestid, når temperaturene er lavere, og mye mer, forklarer Thomas.
En rapport utarbeidet av det danske rådgivningsfirmaet Moe, som sammenlignet en sentral og en desentral løsning på én og samme skole, viser at CO2-besparelsen over 25 år var på 52 prosent med den desentrale varianten.
– Så om vi ser på livsløpet for slike anlegg, inkludert frakt og installasjon av ventilasjonsrør, er det store besparelser å hente, både med tanke på CO2 og strømforbruk. Energiforbruket til viftene i desentrale oppsett, er nemlig markant lavere per kubikkmeter luft. Vi snakker faktisk om en halvering, så her er det mye å hente, avslutter Thomas Pettersen.
Av Jarle Petterson