Bjørn Arild Gram
Styreleder, KS
Det strammer seg til i norsk økonomi, og det haster å få til det grønne skiftet. Offentlig sektor går i front for å finne nye måter å løse utfordringene på.
Det varsles stadig strammere tider i norsk økonomi. I offentlig sektor øker presset på flere tjenester, ledet an av helse- og omsorgsektoren med stadig flere eldre per yrkesaktiv. Dette skjer samtidig som erkjennelsen om at vi har hastverk med å få til det grønne skiftet øker.
Måten vi løser oppgavene våre på i dag stilles på prøve av det samlede utfordringsbildet. Det er verken økonomisk eller økologisk rom for å fortsette som vi alltid har gjort, og vi må finne nye måter å løse samfunnsoppdragene våre på.
Innovasjon krever utholdenhet
Det er krevende å investere tid og penger i tiltak som har langsiktig effekt. Det er typisk langt mellom kostnad og gevinst, og nettopp kostnadene og gevinstene fordeler seg gjerne ulikt mellom sektorer og forvaltningsnivåer. Dermed kreves både evne og vilje til samspill mellom politikere på tvers og forvaltningen, noe som i utgangspunktet ikke ligger i ryggmargen til den sektorinndelte staten vi lever i. De langsiktige tiltakene – og handlingsrommet som kreves for å jobbe med disse og ta nødvendig risiko – er også avhengig av støtte fra befolkningen. Både i et demokratisk perspektiv og i et innovasjonsperspektiv er det avgjørende for det offentlige å ha med seg innbyggerne på ferden. Det er på denne måten vi kan sikre legitimitet og treffsikkerhet til satsningene som behøves.
Selv om de langsiktige investeringene er krevende å få til er de likevel svært viktige. De krever egenskaper som utholdenhet og mot, kreativitet og stahet, men fremfor alt avhenger de av samarbeid mellom kommune og stat, innbyggere, frivillige og næringsliv.
Samarbeidet om digitalisering har skutt fart de siste årene. Tjenestene skal ytes helhetlig og likeverdig for alle, og de skal også oppleves sammenhengende for brukerne; for innbyggere og næringsliv. Men for å lykkes med digitalisering kreves mer enn spredte satsninger hver for oss.
De gode løsningene skapes først og fremst på tvers, og de får størst verdi når de tas i bruk i hele landet. Et eksempel på godt samarbeid er den nye løsningen for søknad om sosialhjelp, som mange kommuner er i ferd med å ta i bruk. Her har samarbeidet mellom kommuner, KS, NAV og leverandørmarkedet vært sentralt for at søknadsprosessen har blitt raskere, mer effektiv og tilgjengelig for innbyggere.
Lokal kraft og handlingsrom
Kommunal sektor på sin side jobber også aktivt for å skape arenaer for samarbeid og deling på tvers av hele landet, og det etableres strukturer – slik som felleskommunal tjenesteplattform og regionale digitaliseringsnettverk – for å utvikle og implementere gode fellesløsninger i og for sektoren.
Stadig flere kommuner vinner også erfaringer selv fra å samarbeide tett med innbyggere, næringsliv og frivillige. Når annerledes kompetanse og perspektiver møtes, finner kommunene ny innsikt og ideer om hvordan lokalsamfunnets utfordringer kan møtes. Og nettopp lokalsamfunnets utfordringer er det kommunal sektor som kjenner best. Nærhet til innbyggerne gir sektoren et fortrinn, og gjør det mulig å prioritere utfordringer effektivt – både store og små – for å løse disse. Kommunal sektor er med andre ord en innovasjonskraft å regne med, og kommuner og fylkeskommuner vil i årene som kommer stå aktivt i utviklingen av flere innovative og digitale tjenester, til det beste for innbyggere og næringsliv.
Men vi gjør det ikke alene. I stadig større grad gjør vi det som fellesskap, og kommunal sektor vil i tiden som kommer jobbe kontinuerlig og enda tettere særlig med stat og ikke minst brukere for å løse vår tids utfordringer.
Av Bjørn Arild Gram, styreleder i KS