Se for deg åtteåringen som møter opp på skolen til vanlig tid – men likevel for sent og uten badedrakt. Døren til klasserommet er låst. De andre har reist til svømmehallen. Mamma har ikke sjekket skolemeldingsappen. Det gjør hun aldri. I likhet med 760.000 andre nordmenn, sliter mamma med den digitale hverdagen.
Omtrent 14 prosent av den norske befolkningen over 16 år har liten eller ingen digital kompetanse. Samtidig fortsetter digitaliseringen av Norge. Alle våre elementære tjenester – både private og offentlige – er digitale: helse, NAV, bank og skatt, for å nevne noen. Hvis du ikke har digital kompetanse, blir du stående utenfor. Det kalles digitalt utenforskap. Denne typen utenforskap er ikke bare en kostbar tidstyv i den offentlige forvaltningen. Digitalt utenforskap er også udemokratisk og truer prinsippet om menneskets likeverd.
Omtrent 14 prosent av den norske befolkningen over 16 år har liten eller ingen digital kompetanse. Samtidig fortsetter digitaliseringen av Norge.
Med litt hjelp kan flere delta
Heldigvis er det mange kommuner som gir datahjelp til sine innbyggere. De forteller at det er enorm etterspørsel. Desperate og skamfulle innbyggere må ofte vente i månedsvis for å få en-til-en veiledning. Mange har også blitt sendt til bibliotekene når statlige og private kontorer stenger døra. Gjennom Digihjelpen gir KS råd og veiledning til kommuner som ønsker å hjelpe innbyggere med lav eller ingen digital kompetanse. KS arrangerer også erfaringssamlinger for ansatte i kommuner som jobber med veiledning.
Alle kan vi havne utenfor
Selv om vi behersker Facebook og WhatsApp, kan vi ha store problemer med andre digitale løsninger. Vi vil alle komme i faser i livet der vi er mer sårbare for å bli digitalt utenfor. Særlig gjelder det for eldre over 65 år, mennesker utenfor arbeidslivet, mennesker med nedsatt funksjonsevne og førstegenerasjons innvandrere fra ikke-vestlige land. Spesielt ikke-vestlige kvinner. Og sistnevnte får gjerne en dobbel utfordring. For det første er de ikke vant til digitale tjenester, og for det andre sliter de med språket. Kombinasjonen kan gjøre den digitale hindringen uoverkommelig. Å søke hjelp kan være en terskel for mange.
Stort og sammensatt problem
Bibliotek og servicekontor prøver å lage et så godt tilbud som mulig med stramme budsjetter i samarbeid med frivillige lag og foreninger. Når Norge digitaliseres, kan vi ikke forvente at alle skal lære seg nye systemer på egen hånd. Det skjer mye god veiledning i kommunal regi, men KS mener dette er et stort og sammensatt samfunnsproblem som flere må ta et større eierskap til. Alle som tilbyr digitale løsninger, må ta ansvar for veiledning og tilby likeverdige tjenester til alle.
Alle som tilbyr digitale løsninger, må ta ansvar for veiledning og tilby likeverdige tjenester til alle.
Ressursene finnes, men vi må bruke dem på riktig måte. Det handler ikke bare om menneskeverdet for den enkelte som blir stående utenfor. Det handler om å gi alle en mulighet til å delta. For samfunnets skyld. For barna som vil være med klassen i svømmehallen. Og for Norges egen bunnlinje. Norge kan ikke leve med et digitalt klasseskille.
Tekst: KS