Visste du at nesten hver femte lærer i skolen faktisk ikke er lærer i det hele tatt? De mangler lærerutdanning, men blir kalt lærere likevel. Lærerkrisen rammer tusenvis av elever hver dag, påpeker Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.
– Lærerne er blant de viktigste personene i elevenes liv. Hvorfor har ikke lokale og nasjonale politikere større ambisjoner for barna våre – og for Norges framtid? Hvorfor gjør de så lite for å rekruttere og beholde de aller beste folkene til et så viktig yrke, spør Handal og understreker at for å satse på elevene, må man satse på lærerne.
Nesten hvert femte lærerårsverk i skolen er besatt av «lærere» uten lærerutdanning, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Nesten hvert femte lærerårsverk i skolen er besatt av «lærere» uten lærerutdanning, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er et samlet tall for grunnskolen og videregående, både offentlige og private skoler, og for landet sett under ett. I noen kommuner er situasjonen bedre, i andre atskillig verre.
Elevene rammes
Særlig hardt rammes barn og unge som ikke har foreldre som kan kompensere for dårlig undervisning og oppfølging på skolen.
– Men alle elever rammes når lærerne ikke makter å forklare stoffet slik at hver og en forstår. Alle rammes når de ikke blir sett og møtt der de er. Elever som klarer seg bra likevel, kunne ofte ha fått til enda mer faglig og hatt det bedre på skolen med en dyktig lærer som tilpasser utfordringene, sier Milena Adam. Hun er tidligere lærerutdanner og leder nå seksjonen for utdanning og forskning i Utdanningsforbundet.
Alle kan kalle seg lærer
Lærertittelen er ikke beskyttet, slik andre profesjonsutdanninger som for eksempel elektriker, lege, jurist og psykolog er. Alle kan kalle seg lærer hvis de er ansatt i lærerstillinger. Og når skolene ikke får tak i lærere med lærerutdanning, fyller de stillingene med «lærere» uten. Noen har bare videregående skole, andre har høyere utdanning, men fra andre studier. Likevel får de den særlig ansvarsfulle oppgaven som kontaktlærer, de skal gi elevene vurderinger og karakterer – og de skal utvikle nye læreplaner sammen med sine kolleger. I 2020 ble nesten 8,4 millioner undervisningstimer i grunnskolen utført av ansatte uten lærerutdanning. Det er ikke laget tilsvarende utregninger for videregående.
– Selvsagt kan det finnes enkeltpersoner uten lærerutdanning som er dyktige – og motsatt. Men vi har etter hvert ganske mye forskning som viser hvor viktig lærerkompetansen er. Lærere er kunnskapsarbeidere, og elevene er taperne når de ikke har godt kvalifiserte lærere, påpeker Milena Adam.
– Må se hele mennesket
Hun understreker at læreryrket er svært sammensatt og krever kunnskap på en rekke områder. Det er en spesialkompetanse å være lærer, forklarer hun – og utdyper:
– Det tas for eksempel til orde for å bruke ingeniører til matteundervisning. Det hjelper imidlertid lite å bare være god i matte, en lærer må være god i matematikkundervisning. God fagkunnskap er viktig, men det er også god undervisningskunnskap.
Adam påpeker at en lærer må kunne se hele mennesket, forstå hvordan små og store elever tenker, lærer, utvikler seg – og hva som skal til for at de mestrer og har det godt.
– Jobben krever mange kompetanser; psykologisk, pedagogisk og faglig. Lærere må ha innsikt i hva elevene skal lære, hvordan de lærer, hva som motiverer og hva som er elevenes behov. Skolen er et livsprosjekt. Intet mindre, påpeker Adam.
Av Rikke Bjurstrøm