Home » Offentlig sektor » Kompetanseutveksling skaper god utvikling
Offentlig sektor

Kompetanseutveksling skaper god utvikling

Rune Aale-Hansen
Rune Aale-Hansen

Norsk Kommunalteknisk Forening bidrar til å spre kunnskap og kompetanse slik at kommuner kan løse kommunaltekniske utfordringer på best mulig måte.

I Norge gjøres de samme kommunaltekniske oppgavene i alle kommunene. Likevel gjøres de ikke nødvendigvis på samme måte i en mindre kommune som Lunner som i en større kommune, eksempelvis Oslo. For med utgangspunkt i de samme problemene på tvers av kommuner, har størrelsen, ressursene og kapasiteten mye å si i henhold til forutsetninger og slagkraft. Norsk Kommunalteknisk Forening er til for at kommuner, uavhengig av størrelser kan utveksle erfaringer for å kunne utvikle og forbedre det helhetlige bildet.

– Kunnskap og erfaring skal deles for best mulig utvikling, uansett størrelse på kommunene. Vi arbeider på alle kommunaltekniske områder, blant annet innen vei, vann, kloakk og lys, og er til for at våre medlemmer skal kunne jobbe i nettverk og dele sin beste praksis gjennom erfaringsutveksling for optimalisering og effektivisering av de kommunale oppgavene og utfordringene vi står overfor, sier Rune Aale-Hansen, direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening.

Løser utfordringer i felleskap

– Vi opplever ofte at problemer og utfordringer i en kommune deler likhetstrekk med problemer andre kommuner står overfor. Når vi sammen har klart å identifisere dem, finner vi løsninger i felleskap. Kan vi finne smarte og mer effektive måter å jobbe på, iverksetter vi tiltakene som vil løse problemet på best mulig måte. Ved siden av å fungere som et slags knutepunkt for kommune-nettverk, er vi også en samfunnsaktør, og vi engasjerer oss blant annet i myndighetsarbeid, legger Aale-Hansen til.

Større kommuner har som oftest større finansielle muskler enn de mindre, og selv med helt like utfordringer, forteller Aale-Hansen at det er nærliggende at de håndterer dem forskjellige.

– En kystkommune har åpenbart andre utfordringer enn en fjellkommune. Når et problem skal løses, vil løsningene muligens variere, selv om roten i problemet har likhetstrekk. Det betyr også at mindre kommuner enkelte ganger opptrer som spydspisser, der de går i bresjen for utvikling i et gitt problem som ikke har samme oppmerksomhet i de større kommunene. Skal for eksempel en mindre kommune forsøke å sørge for avfallsfrie byggeplasser, kan det hende at det i den andre enden av skalaen finnes en større kommune som følger etter, og stiller krav til leverandører om utslippsfrie anleggsmaskiner.

– Dette kan igjen føre til at entreprenører må fremskaffe gravemaskiner som ikke slipper ut eksos, noe som er en kostbar investering, som Oslo kommune i dette tilfellet vil ta deler av risikoen og kostnaden for. Den mindre kommunen fungerer som spydspissen, og setter målet om utvikling på bordet, mens den større kommunen går foran som et lokomotiv, og setter de nødvendige kravene for at tiltakene skal tre i verk, sier direktøren.

Sparer 3,5 milliarder kroner

Hvert år bygger norske kommuner kommunale bygg for omlag 35 milliarder kroner. I desember lanserte derfor Norsk kommunalteknisk forening en kravspesifikasjon for sykehus, barnehager og skoler for å redusere arbeidstiden og kostnadene.

– Når kravspesifikasjonene, som er utarbeidet av kommunene i felleskap tas i bruk, vil norske kommuner kunne spare rundt 3,5 milliarder i kostnader, og samtidig vil et flertall av prosjektene kortes ned rent tidsmessig. Dette er rett og slett fordi spesifikasjonene inneholder en bestillingsliste som leveres direkte til leverandørene. I tillegg har vi standardisert byggeplaner for å effektivisere og spare penger som kan brukes til andre kommunale oppgaver, sier Aale-Hansen.

Next article