Men for at det skal skje, må staten tørre å satse på løsningene, og ikke minst de mange helse-selskapene som etableres.
— I Norge leverer vi meget gode resultater innen helseforskningen. Denne forskningen er av høy kvalitet, også internasjonalt, og er et fantastisk utgangspunkt for innovasjon. Helsevesenet vårt, og måten vi organiserer helsetjenestene våre på, er i seg selv unikt og attraktivt for industrien å samarbeide med for utvikling av nye løsninger. Vi er et folk som er gode på å finne innovative løsninger på komplekse utfordringer. Vi er med andre ord godt posisjonert for å utvikle innovative løsninger som kan løse de mange helseutfordringene som Norge og alle andre land i verden står overfor, sier Kathrine Myhre, daglig leder i Norway Health Tech.
Norway Health Tech er Norges største helseklynge, og består av 270 aktører. Siden etableringen for ti år siden har klyngen utviklet et fullverdig innovasjons-økosystem for start-up og skalering av norsk helseindustri. Gjennom innovasjons- og skaleringsplattformene gir de også grobunn for vekst og global skalering av norsk helseteknologi og selskaper.
Enorm vekst
— Sammen med OsloTech og Inven2 har vi etablert Aleap, Norges helseinkubator. Aleap har til enhver tid 50 til 60 selskaper i porteføljen, og flere står og banker på døren. Det er en boom innen start-up-selskaper, og vi opplever en enorm vekst i helseindustrien. Når start-ups alene utgjør hele 10 prosent av helseindustrien betyr dette at det er potensial for økende vekst i norsk helseindustri de kommende årene, fortsetter Myhre.
Mens inkubatoren bistår og hjelper start-up-selskapene, setter Norway Health Tech skalering i fokus.
— Vi bistår kommuner og sykehus ved å identifisere utfordringer og behov i helsetjenesten, og hjelper de med å adressere utfordringene på en slik måte at de jobber mer effektivt slik at kvaliteten i helsetjenesten øker. Målet er å bidra til bedre helsetjenester for pasienter og pårørende, men også for de som jobber på innsiden av systemet, være seg leger, sykepleier og annet helsepersonell. Gjennom innovative innkjøpsprosesser, og ved å koble helsetjenestens behov med selskapenes løsninger, bidrar vi i parallell til å etablere et hjemmemarked for bedriftene. Tilsvarende prosesser organiserer vi med internasjonale sykehus og helsetjenester, som gjør at de mange selskapene skalerer ut i globale markeder, sier Myhre.
Endring i horisonten
Historisk sett er Norge sett på som lillesøsteren i nordisk helse-sammenheng. Danmark og Sverige er begge store innen legemiddelproduksjon, mens Norge ikke har hatt like mange selskap. Det tror Myhre nå er i ferd med å endres.
— Vi har blant annet fått bekreftelse fra land som Canada at det vi gjør er fremgangsrikt. Gründerne våre og helseselskapene utvikler innovative løsninger som er tilpasset pasienter og brukernes behov, og løsningene er ønsket av både nasjonale og internasjonale sykehus og helseaktører. Helseindustrien har de siste fem årene hatt en årlig verdiskapingsvekst på åtte til ti prosent, og med et nærmest uendelig behov for gode løsninger globalt, er det et enormt vekstpotensial for norsk helseindustri. Personlig er jeg av den formening at Norge virkelig begynner å få det til innenfor helseindustri, og at dette er en av de fremtidige vekstnæringene i Norge.
— Skal vi imidlertid virkelig ta ut vårt enorme potensial trenger vi at det satses på eksport, noe staten må være med på å finansiere. På denne måten kan vi både bidra til å bringe bærekraftige løsninger ut i et globalt helsemarked, og posisjonere oss som en av verdens ledende nasjoner innen helse-innovasjon, avslutter Myhre.